BF4/2021 - Leder

Liten forbokstav, stort handlingsrom

Helt siden den første rammeplanen for norske barnehager så dagens lys i 1996, har den vært gjenstand for diskusjon. Som forskrift til barnehageloven har den blitt debattert, fortolket, sitert og skriblet i, gjennom flere revisjoner og nye utgaver. Nå er det fire år siden dagens rammeplan ble iverksatt, og det er på tide at den igjen blir satt under lupen.

avatar
Birgitte Fjørtoft

Redaktør Barnehagefolk


  • Desember, 2021
  • min lesing

Det er ikke uvanlig å høre barnehageansatte bedyre at de har rammeplanen «under huden». Hva innebærer det egentlig å sette en ny rammeplan ut i livet? I 2018 startet et omfattende forskningsprosjekt på initiativ fra Utdanningsdirektoratet som skulle undersøke akkurat dette; hvordan innføringen av rammeplanen har endret barnehagenes arbeid. Dette er, som Henrik Daae Zachrisson skriver i dette nummeret, en milepæl for barnehagefeltet. Det er første gang Udir har utlyst et evalueringsprosjekt rettet mot barnehagesektoren med en økonomisk ramme tilsvarende lignende prosjekter i skolen. Rammeplanen er en forskrift som er styrende og legger føringer, men det er de ansatte som må tolke den, med utgangspunkt i sin kunnskap og erfaring. Selv om den første evalueringsrapporten om implementeringsarbeidet viser at de aller fleste ansatte både er fornøyde og fortrolige med rammeplanen, påpeker Kristin Kjærgård Eide og Hilde Danielsen i denne utgavens temadel at mange trenger mer tid før planen er helt innarbeidet.

Ifølge det norske akademis ordbok betyr det «å ha/få noe under huden» at man behersker det til fulle. I så fall er det å ha noe under huden et uheldig uttrykk i møte med et fortolkningsdokument som rammeplanen. Rammeplanen er ikke en statisk størrelse, upåvirket av politikk, samfunnstendenser eller faglige trender. Heller enn å bli behersket til det fulle, bør den behandles kritisk, tolkes faglig og tenkes på nytt, og på nytt igjen, ut ifra skiftende forutsetninger og perspektiver. I motsetning til tidligere rammeplaner, er rammeplanen fra 2017 relativt kortfattet og har en tilgjengelig form, og i Marit Holm Hopperstads analytiske temaartikkel Permene kommuniserer! kan vi lese at det er flere elementer som forsterker et brukervennlig inntrykk. Barnehagens innhold og oppgaver samt forventninger til personalets pedagogiske arbeid er tydelig og klart formulert, og gjør at rammeplanen når ut til alle ansatte.

Ifølge Det norske akademis ordbok betyr det 'å ha/få noe under huden' at man behersker det til fulle. I så fall er det å ha noe under huden et uheldig uttrykk i møte med et fortolkningsdokument som rammeplanen.

En bakside ved en så tydelig fremstilling kan være at den blir lest som en instruksjonsbok, og ikke blir utfordret i den grad den bør. «Du tolker den mindre», uttrykker en av informantene i evalueringsrapporten til Eide og Danielsen fra 2020. Dette er ikke nødvendigvis et kvalitetstegn ved et rammeverk. Det er viktig at barnehagene er fortrolige med rammeplanen, men så snart man tenker at den beherskes til fulle – at man har den under huden – kan også nødvendige diskusjoner om begreper, formuleringer og faglige prioriteringer svinne hen. Det er ikke sjelden jeg leser fagartikler hvor rammeplanen blir fremstilt som et subjekt: rammeplanen sier at […]. Men, som Solveig Østrem uttalte i forbindelse med iverksettelse av den gjeldende rammeplanen, er den «verken en lov, Bibel eller lærebok i pedagogikk». Rammeplanen er ingen «barnehagegrunnlov » slik daværende kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, kalte den, men et politisk dokument som må behandles med faglig og etisk skjønn. Man kan minne om at rammeplanen skrives med liten forbokstav – den er underordnet Grunnloven, FNs barnekonvensjon og barnehageloven. Det er ingen motsetning mellom å være lojal mot rammeplanen som styringsdokument og aktivt å lete etter et handlingsrom for kritisk fortolkning, slik Dag Nome og Kristin Spieler skriver i dette nummeret. Barnehagenes samfunnsmandat er nedfelt i loven og konkretisert i rammeplanen, men konkretiseringene er bevegelige og mulig å påvirke, slik også de ansattes arbeid med den bør være.

I det videre arbeidet med implementeringen vil jeg derfor oppfordre alle barnehageansatte til å lete etter handlingsrommet i rammeplanen, og til å ta i bruk faglig fundert kritikk i fortolkningene. Jeg håper denne utgaven av Barnehagefolk kan bidra til de videre refleksjonene. Det er på mange måter fordelaktig å ha rammeplanen under huden, men vi må heller ikke være redde for å gi den huden full!

Card image cap

Gjør som 4000 andre fornøyde barnehagefolk, tegn et abonnent på Barnehagefolk
og få tidsskriftet i posten.
(Du får alle nummerne for inneværende år ved
tegning av abonnement)

Abonner på Barnehagefolk