sámi mánáidgárdi servodatovddideaddji doaibma / den samiske barnehagens samfunnsoppdrag

«Norge har, med bakgrunn i urfolks særlige rettigheter, en særlig forpliktelse til å ivareta samiske barns og foreldres interesser » (KD, 2017, s. 8).

At det er viktig å styrke samiske barns identitet, språk og kulturell tilhørighet, var gjennomgående beskrevet allerede i 1992, i tilleggsutredningen Rammeplan for barnehagen – det samiske tillegget, vedtatt i Sametingets plenum i 1993 (Sametinget, 1992). Dette arbeidet lå til grunn for det samiske innholdet da den første rammeplanen ble vedtatt i 1996. Det var en milepæl – og av stor betydning for samiske barnehager. Rammeplanens kapittel 6 «Samisk språk og kultur» hadde et tydelig samisk innhold og henvendte seg til samiske barnehager. Innholdet i dette kapittelet bidro på mange måter til en sterk bevissthet i den samiske barnehagesektoren og en vilje til å forme og utvikle den samiske barnehagen. I revideringene av rammeplan for barnehagen (KD, 2006, 2011) ble kapittelet komprimert til en halv side. I tillegg kom Temahefte om samisk kultur i barnehagen (2006), som rettet seg mot de som arbeidet med samiske barn og temaer, og som ikke hadde inngående kjennskap til samiske språk, kultur og forhold.

Målsetninger og intensjoner i gjeldende rammeplan vektlegger bevaring og videreutvikling av samisk språk, kultur og verdier. I dette ligger det et ansvar for barnehagene om å ruste samiske barn til å kunne bevare språket og videreføre kulturen inn i framtiden. Hvordan dette ansvaret ivaretas, og hvilke rammebetingelser og forutsetninger barnehagene innehar, vil variere. Kompetanse, ressurser og støtte i samfunnet er noen elementer som kan være avgjørende for virkeliggjøring av innholdet i rammeplanen.

Samiske perspektiver på læring

I rammeplanen presiseres det at samiske barnehager skal ta i bruk tradisjonelle lærings- og arbeidsmetoder, og at dette skal gjøres på barnas premisser, i vår tid. Dette forutsetter et pedagogisk handlingsrom der pedagogikken er forankret i samisk kultur og forståelse og legger grunnlaget for samiske perspektiver på læring.

den pedagogiske praksisen kan det legges til rette for at læringsprosesser skjer i et felleskap. Sara (2004) skriver om begrepet Searvelatnja – en tradisjonell arena for læring – der ferdigheter, kunnskap og verdier overføres i et gjensidig samspill generasjoner imellom. Han beskriver videre at det også handler om møtepunkter der det foregår fellesaktiviteter eller hvor tradisjonelle arbeidsoppgaver utføres. Alle kan delta og bidra utfra egne forutsetninger og modningsnivå. Læring og kunnskapsoverføring skjer i felleskap med andre og i møte mellom generasjoner. Barn kan oppleve og se at arbeid blir utført, høre på samtaler og bare være i situasjonen, men også delta og hjelpe til, og prøve seg på arbeidsoppgaver eller aktiviteter der det er mulig (Aikio, 2010; Nutti, 2018; Sara, 2004).

Samiske barnehagers innhold, aktivitet og pedagogikk er ofte knyttet til det som er konkret og synlig. Det kan være gitte temaer og aktiviteter hvor innholdet har en tydelig kulturell tilknytning, som for eksempel å sette rypesnarer, skjære sennagress, duodji-aktiviteter, joik, fortelling og annet. Slike former for arbeid, aktiviteter og temaer hvor barn er aktivt deltakende, er svært viktige for blant annet å styrke identitet og kulturell tilhørighet, og støttes av samiske pedagogiske prinsipper som birget (å klare seg/livsmestring) og dádjadit (å finne frem) (Aiko, 2010; Balto, 1997; Nutti, 2018/2020; Nutti & Joks, 2018). Samtidig legges det vekt på indirekte måter å veilede og rettlede barnet i danningsprosessen, der det å være selvstendig er en grunnleggende verdi. Dette handler om å ha tillit til barnet, lære gjennom erfaringer, ha positive forventinger til barnets kompetanse og til at det klarer seg utfra egne forutsetninger, la barnet tenke selv, og å gi barnet støtte (Balto m.fl., 2019).

I en helhetlig pedagogisk kontekst er det indirekte og det usynlige til stede. Usynlige kulturelle tråder, taus kunnskap, holdninger og verdier er en del av barnehagepersonalets profesjonsutøvelse. For noen er dette innarbeidet og selvfølgelig, og til en viss grad ubevisst. Andre er bevisste på dette, men opplever usikkerhet rundt hvor legitimt det er å ta med seg sin samiske tekning, og sine lærings- og arbeidsmåter til barnehagen. Det er behov for prosesser som fører til at pedagoger skal kunne stole på at deres samiske kulturelle kunnskaper og ferdigheter ikke bare passer inn i – men er med på å utvikle – samiske barnehager og skoler (Balto, 2008).

Samiske perspektiver på læring finnes i alle sammenhenger. Det er viktig å identifisere, synliggjøre og konkretisere praksiser i barnehagehverdagen som kan være med på å definere hva samisk pedagogikk er. Det gjelder å få øye på det «lille» i hverdagssituasjoner og se på enhver situasjon som en mulighet til utvikling i et mikroperspektiv. Ved å videreføre verdier, kultur og perspektiver på læring, tar vi ansvar for samiske barns rett til en barnehagehverdag grunnlagt på egne verdier og forståelser. Dette er rettigheter forankret i gjeldende lovverk og konvensjoner, og som også gjelder samiske barn som ikke er i samiske barnehager. De forskjellige rammeplanversjonene har på hvert sitt vis bidratt til utvikling og forankring av et samiske barnehagetilbud. I et videre arbeid kan en egen samisk rammeplan for barnehagen være veien å gå.