Fra bokvalg til barnesyn

Ordet mangfold viser blant annet til ulike hudfarger, hjemmesituasjoner og oppvekster. Vi som jobber med barn, må være bevisst på vår definisjonsmakt og snakke om mangfold – også når det ikke er representert i en barnegruppe. Ta en titt i bokhylla på din egen avdeling: Hvilket samfunn speiles der, og hvilken lesekultur lager man plass til?

Bevisste bokvalg

Når vi inkluderer ulike virkeligheter i litteratur og samtaler, forbereder vi barna på å møte et mangfoldig samfunn med åpenhet, respekt og nysgjerrighet. For å kunne gjøre dette må man være bevisst på barnas kulturelle og personlige forutsetninger, samtidig som man også bruker «fellesskap som en samlende og støttende kraft» (NAFO, u.å.a). I tillegg gjør dette at barna opplever å bli sett, forstått og respektert for den de er.

Dette er dessuten også forankret både i rammeplanen, barnehagens verdigrunnlag (Kunnskapsdepartementet, 2017) og Barnekonvensjonen, hvor bøker beskrives som et medium for å «spre informasjon og stoff som er av sosial og kulturell verdi for barnet» (Barnekonvensjonen, 1989, art. 17).

Ifølge Statistisk sentralbyrå er majoriteten av barnehagelærere kvinner uten innvandrerbakgrunn (SSB, 2026). Dette betyr at flesteparten av de ansatte dermed også ser mennesker som ligner på seg selv, i litteratur, kultur, kunst og media. Gjennom bevisste bokvalg kan denne definisjonsmakta som automatisk gis til majoriteter, brukes til å løfte opp de som ikke har disse samme privilegiene. Dette kan gjøres ved å være nysgjerrig på å finne nye karakterer og generell bevisstgjøring.

Ulike typer mangfold

Under høytlesing av Barnehagen: Kikki blir sint av Marianne Tuflåt Løvsletten påpeker et av barnehagebarna at hovedpersonen i boka bruker høreapparat på det ene øret. Boka handler om Kikki, som blir frustrert over at bestevennen leker med noen andre barn istedenfor å vente til hun kommer til barnehagen, sånn at de kan fortsette gårsdagens lek. Barna vi leser boka for, er engasjerte i handlingen, men først og fremst også i samtaler om høreapparat og nedsatt hørsel.

Mangfold knyttes både til hudfarge, etnisitet og familiesammensettinger, men også til funksjonsvariasjoner – både synlige og usynlige. Under høytlesingen startet samtaler om barnas familiemedlemmer som bruker høreapparat, både foreldre og besteforeldre. Ved å åpne for disse samtalene normaliserer vi temaene. Barnehageansatte har mye makt når det gjelder hvilke bøker, og dermed også hvilke samtaler, som er tilgjengelige for barna. Ta en titt i bokhylla på din egen avdeling. Hvilket samfunn er det som blir reflektert der? Og inviterer bokvalgene til et godt lesemiljø?

Ikke bare én uke i juni

Bøker om mangfold er ikke noe som kun pedagogisk leder kan bruke i samlingsstunden, men noe som burde stå tilgjengelig på avdelingen, slik at både barn, ansatte og vikarer kan trekke dem frem. Dette er med på å kontinuerlig inkludere mangfold og gi eierskap til litteraturopplevelser. Den pedagogiske lederens oppgave er ikke bare å lese disse bøkene for barna, men også å vise dem til andre ansatte, få dem engasjert og skape en god lesekultur i barnehagen. Å etablere en god lesekultur er en del av arbeidet med å jobbe med mangfold.

Mangfold er ikke noe man kun skal jobbe med én uke i juni – det er noe som kontinuerlig bør inkluderes i barnehagehverdagen. Dette må bokhylla reflektere. Vi kan ikke bare jobbe med mangfold når det er synlig i barnegruppa, og vi må også tenke over mangfold i ulike kommunikasjonsformer. Overgangen fra ikke å jobbe med mangfold til å være litt mer bevisst på det er kort.

Stillebøker og lesemiljø

Stillebøker viser at det er mange ulike måter å lese bøker på. En stillebok er en billedbok uten tekst, for eksempel en myldrebok. Ved å bruke stillebøker åpner man nye verdener for fantasifulle barn, samtidig som man gir barn og foreldre mulighet til å snakke om handlingen uten at det må skje på ett bestemt språk. Det er ikke en lukket tekst – det åpner for kreativitet og frihet. På den måten kan man lese bøker uten å nødvendigvis beherske majoritetsspråket i barnehagen.

Noen ansatte kan kjenne på stemmeskam hvor frykten for aksent er så tydelig at de ikke ønsker å lese (Berge, 2025, s. 61). Ved å derimot ha stillebøker på avdelingen kan man i større grad få med alle ansatte på lesingen. Det handler ikke bare om hva som skal leses, men også hvordan man leser, og å gi både barn og ansatte en stemme. Dette kan være en viktig del av det å skape en god lesekultur. Noen stillebøker vi har god erfaring med å lese med barn, er Wave av Suzy Lee, Det lille vi gjør av Marta Bartolj og I forgive Alex: a simple story about understanding av Kerascoët.

Selv om stillebøker kan kreve mer av de ansatte fordi det ikke er tekst man kan lene seg på, kan lesingen likevel i større grad åpne spørsmål om hva man ser i illustrasjonene (Braaten, 2026). Våre erfaringer tilsier at barn ofte opplever stillebøker som enklere å bruke i samspill med andre barn. Det er ikke alle barnehagebarn som kan lese, og de som kan, følger ikke nødvendigvis teksten slavisk. Barn samtaler derimot heller om en historie basert på bildene. På mange måter er det derfor få forskjeller mellom hvordan barn leser en bok med og uten tekst, og tillater derfor lesing på tvers av både språklige og litterære ferdigheter.

Salgstall reflekterer ikke kvalitet

Å jobbe med mangfold kommer ikke av seg selv – det er et valg og en aktiv innsats fra de ansatte. Bevisstheten kan være en øvingssak som du må trene på, spesielt dersom man allerede faller innenfor majoritetskategorier (Storvik, 2023). Det er lett å ta for gitt de mulighetsrommene man får tildelt (Bustos, 2007, s. 20), og desto viktigere å bruke denne makta til å løfte frem de samme tilgangene for alle. Vi mener ikke at man skal kvotere inn mangfoldet, men heller se hvilke spennende bøker med representasjon som allerede finnes. Ta dem med inn på avdelingen, og les dem med barna. Dersom vi låner og kjøper mangfoldige bøker, vil det i et tilbud-etterspørsel-forhold vise til et behov for flere av disse bøkene. Det kan resultere i en snøball som begynner å rulle – hvor flere skriver barnebøker som speiler hvordan samfunnet faktisk ser ut.

Salgstall reflekterer ikke nødvendigvis kvaliteten i barnelitteraturen. Det gjør at ansatte må ta konkrete bokvalg basert på erfaringer og nysgjerrighet. Dette kan gjøres ved å gå innom bibliotekene og snakke med barnebokbibliotekarer. Søk på ulike søkemotorer. Hør med kollegaer og venner. Bla i bøker, og ta med dem du liker, tilbake på avdelingen. Ikke baser barnehagens bokhylle på kun salgstall, hva du selv leste som barn, eller donasjonsbøker som er rester fra et loppemarked. Barnehagebarna fortjener gode, mange og tilgjengelige bøker.

Leselyst smitter

Barn trenger et godt lesemiljø og engasjerte voksne. Hvordan kan du forvente leselyst og leseglede dersom bøkene holdes lukket, eller du stiller deg likegyldig til bokvalg? Å skape et godt lesemiljø kan starte med at du tar med én bok som du leser og presenterer på ulike måter. Dette kan ha ringvirkninger for hvordan de andre ansatte tilnærmer seg bøker, samt at de øker sin egen bevissthet. Leselyst smitter. «Allerede i barnehagen skal barn få møte et mangfold av litteratur, og de skal få oppleve spenning og glede ved høytlesning», slik det står i Leselysstrategien «Sammen om lesing» (Kunnskapsdepartementet, 2024).

Denne satsingen kan du oppfylle ved å sette av tid hver dag til høytlesing. Høytlesing trenger ikke skje i en samlingsstund, men bøker skal bli lest høyt på avdelingen hver dag. Dette inviterer til å samle seg rundt en bok samtidig som lyttingen også kan skje passivt hos barna som leker i andre deler av rommet. I tillegg inviterer det barna til å komme og gå slik de selv ønsker, noe som gjør at høytlesingen ikke føles påtvunget. Da blir lesingen derimot lystbetont, derav begrepet leselyst.

Lytt til barnas innspill

Vær bevisst på den makten du har gjennom valg av bøker, men også rommet du gir til barnas medvirkning gjennom deres bokvalg. Et eksempel på dette er Rumpemelk fra Afrika av Erlend Loe. Vi har observert at denne har blitt valgt bort av ansatte, men at barna, derimot, søker seg til den og trekker den frem. Vi har førstehåndserfaring med ansatte som ikke en gang vil åpne boka basert på tittelen, hvor vedkommende også omtaler tittelen som «ekkel» foran barn. Ved ikke å ta barnas bokønsker på alvor fratar du dem muligheten til å bli kjent med et litterært verk, og du avviser deres invitasjon til en felles leseopplevelse.

Ansatte må lytte til barnas innspill og ønsker når det gjelder bokvalg (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 27). De kan heller ikke velge bort bøker på grunn av en tanke om at barna ikke lærer noe. Bokvalg må også være basert på leselyst og nysgjerrighet. Du som ansatt vil aldri helt klare å forutsi hvilke bøker som treffer hvilke barn. Derfor må du ha en mangfoldig bokhylle og være observant i barnas møte med bøkene og dermed også barnas egen kulturskaping (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 9). Dette innebærer å ha bøker med pedagogisk tematikk, men også bøker som er morsomme for leseopplevelsen i seg selv, for eksempel Samira og skjelettene av Camilla Kuhn og Bæsjen til pappa av Kristopher Schau. Begge disse bøkene har et humoristisk preg, og vår erfaring er at de blir høyt respektert av barna. Dette gir økt lesekultur og leselyst.

Felles lekereferanser

Vi må inkludere både samtidslitteratur og klassisk litteratur i barnehagens bokhylle. Man trenger ikke velge enten-eller, men man kan heller ikke basere bokvalg kun på nostalgi. Vi må også løfte frem bøkene vi verken leste som barn eller kjenner oss igjen i selv, for å utvide virkelighetsforståelser. I tillegg må vi se hva barnegruppa responderer på, for å ivareta barns rett til medvirkning.

Ved å inkludere både samtidslitteratur og klassisk litteratur gir vi barna kulturarv, samtidig som den nye litteraturen «øker sjansen for at barna kjenner seg igjen i det de leser» (Sandgrind, 2025). En måte å sikre at både barn og ansatte har felles referanser inn i lek på, kan være å lese eventyr fra ulike land og kulturer som speiler mangfoldet som finnes i samfunnet. Da er det en forutsetning å åpne for flere historier enn kun de tradisjonelle norske gjennom å bruke ressurser som NAFOs flerspråklige og flerkulturelle fortellinger (NAFO, u.å.b).

Når vi arbeider med historier felles på avdelingen, sikrer vi at alle barna har de samme kulturelle forutsetningene i leksituasjoner. Vi kan ikke ta for gitt de referansene vi selv har vokst opp med, for det er ingen selvfølge at alle barn eller voksne har hørt de samme historiene. Når både barn og ansatte kjenner disse historiene, styrkes både fellesskapet og samspillet.

Mangfold som speiler samfunnet

Vi må både ha litteratur som retter oppmerksomheten mot mangfold, og litteratur hvor det er en naturlig del av handlingen. Dette gjelder spesielt med tanke på den økende prosentandelen flerspråklige barnehagebarn med ulike kulturelle bakgrunner (USN, u.å.).

Mangfold i barnelitteraturen handler om hvem som blir representert. «Å kunne kjøpe slikt som plakater, bøker og leker for barn som en kan kjenne seg igjen i, kan være et privilegium som kan oppleves som nesten uoppnåelig for enkelte, enten det er snakk om hudfarge eller familiekonstellasjoner» (Bustos, 2007, s. 69). Dette må vi huske på, både når det gjelder hudfarge, funksjonsevne og familiesammensetning, men også når det gjelder hvem som har mulighet til å jobbe i ulike yrker. Vi må for eksempel også ha bøker i barnehagen hvor minoriteter har andre jobber enn serviceyrker, som Mine aller første ord om følelser, kropp og familie av Joëlle Tourlonias og Mae hos stjernene av Roda Ahmed.

Ved å inkludere bøker med denne representasjonen i yrker åpner vi også opp for at flere kan se muligheter fremfor begrensninger. Hvem er det som får lov til å jobbe i ulike yrker, og hvordan kan vi vise barn – og voksne – at alle skal ha samme muligheter? Dette starter i barnehagen, blant annet gjennom valg av litteratur. Det vil også kunne være en samtalestarter. Barn har krav på å kjenne seg igjen i litteraturen (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.44), men det må også kunne gi fremtidshåp. Ved å se mennesker som ligner på en selv, i lederstillinger, i høyere utdanning og i ulike yrker vil man også kunne få en påminnelse om at dette er innenfor rekkevidde for alle. På den måten speiler vi hele samfunnet for barna.

Hvis én begynner …

Dersom du er klar over din egen rolle i barnehagen, påvirker dette også de andre ansatte både bevisst og ubevisst – direkte og indirekte. Når én på avdelingen er opptatt av litteratur, kan det også smitte over på resten av personalet. Et eksempel på dette har vi fått gjenfortalt av en pedagogisk leder i en barnehage i Oslo – vi kan kalle henne Alise.

Den pedagogiske lederen Alise har over en lengre periode lest Apestreker av Julia Donaldson med barna på flere forskjellige måter, blant annet gjennom dialogisk lesing, lekemiljøer med konkreter og sanselige erfaringer med handlingen. Hun synes det er krevende å starte litteraturarbeid i en personalgruppe med lite litteraturinteresse og bestemmer seg derfor for å holde seg til én bok over en lengre periode. På avdelingen er det få bøker i barnehøyde av ulike grunner, og de andre ansatte har fortalt at de ikke prioriterer lesing. Alise velger å ikke fortelle dem om sitt lille litteraturprosjekt. To uker inn i prosjektet blir hun spurt av en kollega om å fikse noe på et annet bord mens hun står med ryggen til. Hun forstår ikke helt hvorfor personalet ikke kan gjøre det selv, men da hun snur seg mot dem, ser hun de tre andre ansatte på avdelingen sitte i hvert sitt hjørne med hver sin bok og lese for barna. Hennes prosjekt hadde skapt en lesekultur hvor de andre ansatte begynte å lese mer, samtidig som at barna også etterspurte det oftere. Da ble det enklere for henne å ta opp ønsket om dette endringsarbeidet, samtidig som barna fikk flere verktøy til å ønske mer lesing.

Så enkelt kan det gjøres; ved at én person starter å lese én bok, legger man grunnlaget for en ny lesekultur. Dersom det ikke er satt av penger i budsjettet til å kjøpe inn flere bøker, kan dere låne bøker på deres lokale bibliotek. I tillegg til å låne fysiske bøker på biblioteket er det mulig å låne dem digitalt via Nasjonalbibliotekets hjemmeside. Da har du mulighet til å koble pc-en til en prosjektor og lese bøker for større barnegrupper, samtidig som du også kan formidle bøker på ulike måter og jobbe med digitale verktøy (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 44). Ved å låne bøker digitalt kan ansatte lese gjennom dem på forhånd uten å måtte dra på biblioteket og bla i dem fysisk.

Bøker påvirker hvordan barn ser verden

De ansatte må altså legge inn en innsats og jobbe for en god lesekultur i barnehagen. Dette gjelder at alle skal kunne velge bøker selv, men også at alle ansatte kan lese høyt uten å føle på sjenanse. Dersom vi ikke leser de gode bøkene, er det heller ikke et poeng å ha dem. En god bok mister verdien dersom ingen leser den. Dette gir barnehageansatte definisjonsmakt både gjennom valg av litteratur og hvordan de forholder seg til bøkene som leses. Vi som jobber i barnehage, kan vise barna at ulike virkeligheter og hverdager finnes, samtidig som vi gir dem varierte møter med litteratur, kultur og kunst.