Norske foreldre er stort sett svært fornøyde med barnehagetilbudet, men noen barnehager skiller seg ut i foreldreundersøkelsen. År etter år oppnår de toppskår. Hva er forklaringen?
På landsbasis viser Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelse fra 2025 at 93 prosent av foreldrene er svært eller ganske fornøyd med barnehagen (Utdanningsdirektoratet, 2025). Flere foreldre med barn i private barnehager er tilfredse med barnehagetilbudet. Enkelte barnehager oppnår høy skår på undersøkelsen, det vil si 4,8 poeng eller mer på en skala fra 1 til 5, over flere år. Hva gjør at disse barnehagene konsekvent oppnår så gode resultater i undersøkelsen? Det ønsket vi å undersøke nærmere.
To barnehager med jevnt høy skår
Vi tok kontakt på e-post med styrerne i to barnehager som, ifølge mediaoppslag, hadde oppnådd gode resultater på foreldreundersøkelsen gjennom flere år. Vi ønsket å finne ut hvilke faktorer styrerne i disse barnehagene mente bidro til dette. Vi gjennomførte semistrukturerte intervjuer på rundt halvannen time med de to styrerne.
Barnehage 1 er en privat foreldrelagsbarnehage med fire avdelinger og totalt 77 barn. Barnehage 2 er en privat foreldrelagsbarnehage med tre avdelinger og 63 barn. Begge barnehagene har god pedagogdekning.
Felles for de to barnehagene er at de over tid har skåret høyt blant foreldre på overordnet tilfredshet med barnehagen. Begge skårer særlig høyt på barns trivsel og relasjonen mellom barn og voksen: det som går på barnas basale behov, hensynstaking, involvering, trygghet, venner og allsidig lek.
Å løfte fram egne og andres styrker
Styreren i barnehage 1 forteller at hun, etter å ha tiltrådt stillingen, fikk årsmøtet med på å gjøre sosial kompetanse til satsingsområde. I arbeidet med sosial kompetanse framhever hun SMART-tankesettet som et viktig verktøy. Det er et pedagogisk opplegg som de har tilpasset, videreutviklet og oversatt i handlingskompetanse.
Sentralt i dette står det «å jobbe styrkebasert». Det handler om å løfte opp og fram både egne og andres styrker: styrkene til barn, kollegaer, ledere og foreldre – både styrker som man har, og som man vil utvikle.
Det handler ifølge styreren om å «se det gode rundt deg, bli bevisst styrker og løfte fram det positive». Denne måten å tenke på går igjen i alle sammenhenger i barnehagen, blant annet i møter, i veiledningssituasjoner og i foreldresamtaler. Barnehagen etablerte en SMART-gruppe – en kreativ myldregruppe hvis oppgave er å se på hva som kan gjøres for å skape et godt miljø.
Styreren mener de har oppnådd et godt innarbeidet system med styrkebaserte tilbakemeldinger i alle relasjoner. De har med det sett en endring i både barnegruppen og personalgruppen. Endringen i personalgruppen forklarer hun med at bevisstheten om egne styrker «gjør noe med deg som menneske. Du begynner å se ting annerledes. Du blir tryggere i rollen, tryggere i jobben du gjør».
De har lagt stor vekt på å se alles styrker. Med det har de fått et annet blikk på mangfold. Ulikheter verdsettes på en annen måte. Hun forteller at de med denne måten å arbeide på har «luket vekk baksnakking og lukket døren for kos med misnøye». Arbeidsplassen oppleves som et godt sted å være. De ansatte sier at de føler at de har gått glipp av noe hvis de har vært syke.
Utviklingsarbeidet i barnehagen har klart gjort noe med personalet. Hun tror den viktigste forklaringen på at de skårer høyt på foreldreundersøkelsen, nettopp er personalet, deres relasjonelle kompetanse og måten de jobber på, samt at de har lagt stor vekt på involvering og aktivisering av foreldre.
Bedre rutiner og færre tidstyver
Styreren i barnehage 2 forteller at hun, da hun begynte, opplevde at personalet ofte uttrykte at de ikke hadde nok tid. Selv er hun opptatt av at personalet skal ha mest mulig kvalitetstid med barna. Hun stilte personalet spørsmål om hvorfor de ikke hadde nok tid. Det ble utgangspunktet for å rette oppmerksomheten mot hva de kunne gjøre for å få mer tid til barna.
Personalet erfarte at det kunne ta lang tid å finne ting, at det skapte forstyrrelser når de måtte gå rundt i barnehagen og lete etter ting, og at det gikk ut over tiden med barna. Styreren foreslo å ta i bruk «lean», en metodikk for kontinuerlig forbedring først utviklet innen bilindustrien.
Inspirert av «lean» iverksatte de etter hvert en rekke ulike tiltak. Hvert rom i barnehagen fikk en ansvarsperson. Alle ting fikk en fast plass, og alt ble merket. Hyller og ryddekasser ble merket med både tekst og bilde. De utarbeidet standarder, sjekklister, tiltakslister og bruksanvisninger for alle typer utstyr. De satte opp en tavle der alle kunne komme med forbedringsforslag.
Styreren sier at arbeidet med «lean» har bidratt til gode strukturer og rutiner. De har oppnådd en ryddighet i barnehagen. Personalet og barna finner det de trenger. «Når vi finner det vi trenger på 20 sekunder, så sparer vi tid til andre ting», framhever hun.
Personalet gir uttrykk for at de har fått en bedre arbeidsdag og mer arbeidsro. Hun mener at det utenforstående vil legge merke til når de kommer inn i barnehagen, er mye lek og ansatte som er involvert med ungene på gulvet.
Det de har fått til handler om kontinuerlig forbedringsarbeid og om å se mulighetsrom. Det at hun engasjerte medarbeiderne helt fra starten av, samt involveringen og aktiviseringen av foreldre, har vært sentrale suksesskriterier. Å få alle med og sikre at de ser poenget med tiltakene, har vært avgjørende.
Inviterer foreldrene inn
De to barnehagene har jobbet systematisk med å utvikle personalets arbeidsmåter, noe som i stor grad bidrar til å forklare den høye skåren på foreldreundersøkelsen over tid.
Begge barnehagene setter barna først og er opptatt av hva som er bra for dem. De arbeider aktivt for å invitere til og ta imot tilbakemeldinger fra foreldre. Styreren i barnehage 1 sier: «Vi er veldig glad i tilbakemeldinger. Vi er veldig glad i foreldre som tar opp ting. Vi ønsker å skape et miljø hvor du kan ta opp hva som helst.» Styreren i barnehage 2 sier: «Jeg tenker at kritikk er en gave. Det er en mulighet til å bli bedre.»
Begge styrere snakker mye om foreldre. De retter mye oppmerksomhet mot foreldre. De gir uttrykk for å være opptatt av å bli kjent med dem, se dem, snakke med dem, spørre og lytte, informere og involvere dem. I tillegg finner de på kjekke ting sammen med foreldrene.
Dette kan bidra til å skape en nær tilknytning og tilhørighet til barnehagen blant foreldre, og gjøre dem tryggere i foreldrerollen. Bidrar dette til å skape en vi-følelse blant alle som har tilknytning til barnehagen – en følelse av at «dette er vår barnehage, den støtter vi opp om» – vil det kunne ha betydning for foreldrenes svar på undersøkelsen.
Engasjerte ledere og målrettet arbeid
Begge barnehagene er små og har en tilstedeværende, tilgjengelig leder. Vi vil imidlertid argumentere for at størrelsen på barnehagen ikke er avgjørende for å forklare de gode resultatene.
Forklaringen på den høye skåren synes å handle mye om barnehagenes ledere og deres ledelse – om styrernes måte å være ledere på og deres måte å lede på. De gode styrerne har noe de brenner for, tar initiativ og har et klart fokus.
Begge barnehagene har ledere som er synlige og tilstedeværende, som har en engasjerende lederstil, og som er veldig opptatt av bred involvering og alles aktive deltakelse. De arbeider målrettet for å sikre et barnehagetilbud der barnas beste alltid står sentralt.
Barnehagene har arbeidet med relasjonsbygging og utvikling i alle ledd: mellom barn og personalet, mellom de ansatte, mellom lederen og medarbeiderne, mellom de ansatte og foreldrene samt mellom foreldrene. De har arbeidet målrettet og kontinuerlig med verdibasert utvikling, der menneskeorienterte verdier ligger til grunn.
Arbeidet styres av verdier som relasjonsbygging, deltakelse, respekt, tillit, støtte og omsorg – et utviklingsarbeid som fremmer menneskelig vekst. Vi mener det er dekkende å omtale dette som en kulturutviklingsprosess: et bevisst og langsiktig arbeid med barnehagens kultur.
Én av flere indikatorer på kvalitet
Dette ser ut til å ha styrket både prosess- og innholdskvaliteten i de to barnehagene. Arbeidet har økt relasjonskvaliteten og kvaliteten på samspillet, noe som igjen har hatt positiv effekt på innholdskvaliteten – kvaliteten på aktivitetene og det pedagogiske innholdet.
Samtidig er det viktig å være bevisst på begrensninger ved både datagrunnlaget og selve foreldreundersøkelsen. Vi har i denne studien kun intervjuet styrerne i de aktuelle barnehagene, og analysen bygger derfor på deres fortellinger og erfaringer.
Det bør også rettes et kritisk blikk mot foreldreundersøkelsen som måleinstrument. Høye eller lave skårer sier ikke nødvendigvis noe om den pedagogiske kvaliteten barna faktisk møter i hverdagen. Foreldretilfredshet bør derfor forstås som én av flere indikatorer, ikke som et direkte mål på faglig og pedagogisk kvalitet.
For å skape en barnehage av høy kvalitet for barna må man også skape en god arbeidsplass og et godt arbeidsmiljø for de ansatte. Det har barnehagene vi har undersøkt klart, om enn på ulike måter. Felles for dem er at de har oppnådd dette gjennom bred involvering i utviklings- og forbedringsarbeid, med et tydelig og avgrenset fokus som de har arbeidet med over tid.
Referanser
Utdanningsdirektoratet (2025, 2. februar). Foreldreundersøkelsen i barnehage 2025.
https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-barnehage/analyser/2025/foreldreundersokelsen-i-barnehage-2025
