Seminaret «Barnehagen i en brytningstid – hva
gjør vi?» ble arrangert ved OsloMet – storbyuniversitetet
den 9. april 2024. Alle foredragene
tydeliggjorde
– fra ulike perspektiver – at barnehagen
er i en brytningstid, hvor mange politiske og pedagogiske
initiativ truer den barnehagen vi ønsker for barna.
Den helhetlige sosialpedagogiske tradisjonen
Spørsmålet «Hva gjør vi?» ble til en utfordring. Utfordringen ble til en antologi med et viktig budskap: å skape oppmerksomhet om barnehagens helhetlige, sosialpedagogiske tradisjon og mandatet, som kom med den første barnehageloven i juni for femti år siden. Med boka Barnehagens fundament og mandat (Wolf & Thoresen, 2025) løfter vi fram den helhetlige sosialpedagogiske tradisjonen. Denne tradisjonen fikk internasjonal anerkjennelse i landrapporten i 1989 fra kontoret for Early Childhood Education and Care (ECEC) i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (Barne- og familiedepartementet, 1998). OECD satte også et kritisk søkelys på de lave kravene til ansatte i barnehagen i 2015 (OECD, 2015). Den nordiske barnehagetradisjonen måler ikke barns verdi ut ifra hvilken avkastning de kan gi i framtiden, men har barnas liv som omdreiningspunkt og et formål som innbefatter omsorg, lek, danning og helhetlig læring.Barnehagens Bibel
Seminaret ble avholdt til ære for Unni Bleken, som døde i mars 2023, 94 år gammel (se Barnehagefolk 1/2025). Hun var rektor ved Barnevernsakademiet i Oslo, landets første institusjon for barnehagelærerutdanning, nå en del av OsloMet – storbyuniversitetet. Bleken ledet det offentlige utvalget som leverte utredningen Rammeplan for barnehagen (NOU 1992: 17). I 1995 fikk hun, som utvalgets leder, i oppdrag å føre i pennen barnehagens helhetlige sosialpedagogiske tradisjon. Den aller første rammeplanen – et verk på 140 sider – ble av noen kalt «barnehagens Bibel» (Barne- og familiedepartementet, 1996).Kampen om den leken barn selv opplever som lek, er kanskje en av de viktigste verdimessige kampene barnehagen i dag står i, når det gjelder å ivareta barnehagens tradisjon og fundament
50-årsjubilanten
Den 6. juni 1975 var en milepæl i barnehagens historie. Barnehagen fikk sin egen lov. Inntil da var barnehagen som virksomhet regulert av sosiallovgivningen. At dette i år er 50 år siden, er verdt et kapittel i boka fordi det betød en anerkjennelse av barnehagens rolle i samfunnet. I takt med samfunnets utvikling og endringer i tiden har de lovpålagte oppgavene og utfordringene økt i omfang. Det viser barnehagelovens mange paragrafer. Jubileet forsterket vårt ønske om å løfte frem barnehagens fundament i bokform.Vi gir oss aldri
Akkurat som Bleken er bokas forfattere opptatt av godt kvalifiserte barnehagelærere. Kjernen i det profesjonelle ansvaret til barnehagelæreren uttrykte Bleken med tre begreper: kunnskap, dømmekraft og handlekraft. I boka utdypes disse begrepene som profesjonens forutsetninger. Blekens motto «Vi gir oss aldri. Og ikke da heller!» er en inspirasjon for oss forfattere (Fjørtoft, 2025).Vi må aldri gi oss i kampen for å se barn i et «herog- nå»-perspektiv der de lærer hele tiden. Å ha et blikk for barnet og barns måter å være og uttrykke seg på er sentralt. I alle saker som berører barn, er ivaretagelse av hensynet til barnet det viktigste, slik det beskrives i Grunnloven (1814, § 104) og i FNs barnekonvensjon (Barnekonvensjonen, 1989, artikkel 3).
Spenninger som utfordrer barnehagelærere
Med sine erfaringer fra undervisning i barnehagelærerutdanningen og forskning på feltet reflekterer forfatterne i den aktuelle boka rundt barnehagens mandat og solide tradisjon (Wolf & Thoresen, 2025). Hva er verdt å kjempe for med barns beste som ledende prinsipp? Sentrale problemstillinger blir drøftet, som internasjonal påvirkning, lekens posisjon og spenninger i møte med utdanningspolitiske tiltak. Barnehagen er et sentralt virkemiddel for politikerne i et integreringsperspektiv. I språkopplæringen møtes og strides ulike tradisjoner: skolens og barnehagens (Bleken, 2017). Myndighetene legger i økende grad vekt på barnehagens skoleforberedende funksjon. Da kan læringsbegrepets dominans fortrenge det helhetlige læringssynet. Voksenstyrte aktiviteter krever plass, og tid til fri lek blir mindre. Tiltak for språktesting og språkstimulering blir et marked, akkompagnert av pedagogiske programmer (Pettersvold & Østrem, 2012, 2019). Utredninger etter departementets initiativ påvirker politikken og pedagogikken. Et eksempel er Et jevnere utdanningsløp (Kunnskapsdepartementet, 2024a), levert av et ekspertutvalg uten barnehagens eksperter – ingen barnehagelærere satt i utvalget. I rapporten ble programmet «Lekbasert læring» fremmet som et viktig tiltak for utjevning av sosiale forskjeller mellom barn, et program som møter sterk faglig kritikk fra flere hold. Det kan vi lese av høringssvarene på regjeringens nettsider, hvor barnehagelærerutdanningen ved OsloMet for eksempel skriver: «Forståelser av fenomenet lek som vektlegger barns opplevelse/perspektiv og lekens egenverdi, er en grunnpilar i den nordiske barnehagepedagogikken. Lek forstås som en grunnleggende livs- og læringsform» (Kunnskapsdepartementet, 2024b). Videre skriver de at «Lekbasert læring» gir uttrykk for en snever forståelse av både lek og læring. Hjerneforsker Per Brodal er også tydelig i sitt svar, hvor han løfter frem lekens avgjørende betydning for barn og skriver at det er «overraskende og skuffende at Ekspertutvalget anbefaler som sine viktigste tiltak noe som ikke er lek» (Kunnskapsdepartementet 2024b).Kampen om den leken barn selv opplever som lek, er kanskje en av de viktigste verdimessige kampene barnehagen i dag står i når det gjelder å ivareta barnehagens tradisjon og fundament.
Barna forplikter – nå
I sin bok Barnehagen – for barna? skriver Bleken: «Kamper vinnes, og det kommer alltid nye slag. I flere generasjoner har vi barnehagefolk stått i kampen for de minste barnas rett til et godt oppvekstmiljø i gode barnehager. Det er en del av jobben vår, et samfunnsansvar vi må ta, og det gjelder hele tiden» (Bleken, 2017, s. 87). Hennes uvurderlige innsats, mandatet og hensynet til alle barnehagens barn forplikter.Barnehageloven har blitt utvidet, og rammeplanen har blitt endret og vesentlig forkortet siden den første rammeplanen kom. Den enkelte barnehagelærer må fortolke tekstene som myndighetene pålegger dem å arbeide ut ifra. Individrettede styringsstrukturer med mål om effektivitet og konkurranse (for eksempel New Public Management) har funnet veien inn i barnehagene. Dette utfordrer den helhetlige og sosialpedagogiske tradisjonen. Vi tror barnehagens verdier om fellesskap, lek og barns medvirkning kan være en viktig motmakt til trender og tendenser som vil gjøre barnehagen til noe den ikke er. Men da må verdiene gjenerobres – både av barnehagelærerne og av studentene i undervisningsinstitusjonene. Forhåpentlig vil denne boka bidra til dette.
Referanser
Barne- og familiedepartementet. (1996). Rammeplan for barnehagen. Barne- og familiedepartementet.Barne- og familiedepartementet (1998). OECD – Thematic Review of Early Childhood Education and Care Policy. Background Report from Norway. Barne- og familiedepartementet.
Bleken, U. (2017). Barnehagen – for barna? Pedagogisk forum.
Fjørtoft, B. (2025). En barnehagepioner som satte spor. Barnehagefolk, 41(1), 100–105.
Grunnloven. (1814). Kongeriket Norges Grunnlov (LOV- 1814-05-17). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/ NL/lov/1814-05-17
Kunnskapsdepartementet. (2024a). Et jevnere utdanningsløp Barnehage og skole/SFO som innsats mot ulikhet blant barn. (Rapport). https://www.regjeringen. no/contentassets/52d541c8fff94f3b84740a0e26 0c4597/no/pdfs/et-jevnere-utdanningslop.pdf
