LEVENDE LEIRE OG LEKENDE BARN

Leire er et materiale som finnes nesten overalt i Norge og kan brukes på nytt og på nytt. Derfor er det også et bærekraftig materiale. Likevel brukes det lite i barnehagen. Årsaker til at leire velges bort som formingsmateriale, er gjerne manglende kunnskaper om og erfaringer med materialet (Waterhouse, 2020). Mange tenker kanskje også at leire må brennes, og noen synes leire er upraktisk fordi det er grisete. I stedet velger mange barnehager plastbaserte materialer som modellkitt og playdough, men disse har ikke de samme materialegenskapene som leire og blir værende igjen som mikroplast i naturen vår.

Bærekraftige materialer

Denne teksten er et resultat av et samarbeid med nettverket Rommets kraft, hvor jeg har gjennomført flere workshoper om leire på MUV kreativt gjenbrukssenter i Oslo, med personale fra rundt 20 barnehager. Ramma for samarbeidet har vært bærekraftige materialer og formingspraksiser. Gjennom varierte utforskinger av leire og kollektive refleksjoner har vi sammen fått nye forståelser av leiras muligheter i barnehagen og hva bærekraftige formingspraksiser kan være.

I rammeplanen forstås bærekraft som en verdi: en grunnholdning og en bevissthet som styrer våre valg og handlinger. Som ledd i bærekraftig utvikling legger rammeplanen vekt på at «barnehagen skal bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen » (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 11). Dersom vi opplever å høre til i naturen, vil vi også kunne kjenne på omsorg, ansvar og respekt for den, noe som kan bidra til utvikling av bærekraftige praksiser. Ved å legge til rette for utforskende og skapende formingsarbeid ute og inne kan det etableres nære relasjoner og forbindelser mellom barn, personale og naturen (Carlsen, 2018). I en formingsfaglig sammenheng innebærer bærekraftige praksiser også å velge ut kortreiste materialer som er så lite bearbeidet som mulig (nedbrytbare materialer), at materialene, redskapene og utstyret er av god kvalitet, og at vi tar godt vare på dem.

Naturmaterialer har tradisjonelt hatt, og har fortsatt, en stor plass som formingsmateriale i norske barnehager. De finnes overalt rundt oss og krever verken ressurser til fremstilling eller transport. Barnehagens beliggenhet nær skogen, byen, innlandet eller kysten byr på ulike naturmaterialer. Pinner, røtter, steiner, sand, skjell, rekved, fjær, kastanjer, frø og nøtter, kongler, barnåler, blader og tørt løv, ull, vann, snø og is er alle materialer som kan utforskes, formes, bygges, konstrueres og skapes med. De er mangfoldige og byr på en enorm variasjon i substanser, konsistenser, former, størrelser, farger, teksturer, overflater og mønstre – og dermed rike utforskings- og erfaringsmuligheter for barna.

Et naturmateriale – nær deg!

Leire er også et naturmateriale. Det er dannet av fjell og stein som er knust og slipt gjennom flere istider og store naturkrefter til en fin masse. Når du holder en klump med leire i hendene, kan du tenke at den er mange tusen år gammel! I Norge er det naturlige forekomster av blåleire og brunleire overalt hvor det tidligere har vært hav. Leira har navn etter fargen sin: Mens blåleira kan variere mellom blåsvart og blågrå, finnes brunleira i ulike nyanser av brunt, avhengig av hva slags mineraler som finnes i området. Blåleira ligger dypest ned i bakken og er finere og renere og dermed mykere enn brunleira, som befinner seg over blåleira og nærmere jordskorpa. Brunleira inneholder mindre vann enn blåleira og kan ha små partikler av sand og annet organisk materiale i seg, men den er også god å forme med.

Leira er ofte synlig i forbindelse med gravearbeider, som et eget lag som skiller seg ut fra jord, stein og røtter, og ved elvemunningen eller i strandkanten kan vi ofte se den med det blotte øyet. Vær så god!

Fet, klebrig og formbar

Barn som har vokst opp i Norge, har gjerne tidlige erfaringer med leire ute i naturen: kanskje sittende som en liten ettåring i en sølepytt, gravende med en spade i fjæra eller ved elvekanten eller klatrende i en oppgravd grøft. Leira kjennes fet og klebrig mellom fingrene våre og holder på formen sin når vi ruller den sammen til en liten klump, mens sand og jord løser seg opp. Myk blåleire og brunleire kan formes med der og da på funnstedet eller tas med tilbake til barnehagen for videre utforsking og formingsprosjekter ute og inne. Leire kan også kjøpes direkte fra en leireforhandler i sekker på 10 eller 12 kilo. Denne leira er ferdig renset for sand og andre organiske partikler og har gode formbare egenskaper tilpasset ulik bruk.
Leira fås kjøpt i ulike farger og grovhet, avhengig av mengden av og størrelsen på «chamottekorn», som er brent og finknust leire. Til barnehagebruk er steingodsleirer med mellom 25 og 40 prosent chamotte perfekt, noe som gjør den sterk og robust, og mindre utsatt for sprekking gjennom prosessen med bygging, tørking og brenning. Ved å velge leirer i ulike farger, mykhet og grovhet kan barna oppleve noen av de mange variasjonene i leira.

Et materiale i transformasjon

Den myke og formbare leira kalles plastisk leire, det vil si at den holder på formen sin når vi former den. Det er vannet som gjør at leira er formbar, så når vannet i leira etter hvert fordamper, tørker den ut og mister sin formbare egenskap. Stadiet mellom formbar og gjennomtørr leire kalles lærhard, og i denne tilstanden er leira spesielt fin å risse i med et skarpt verktøy. Lærhard leire kjennes kald mot kinnet, mens den gjennomtørre leira har romtemperatur. Gjennom tørkeprosessen blir leira lysere i fargen, så ved å observere fargen og kjenne temperaturen med kinnet kan barna følge med på leiras transformasjon fra plastisk til tørr.

Tørket leire kan resirkuleres og bli plastisk igjen, om og om igjen, selv om dette er noe tidkrevende. Den tørre leira brytes opp i mindre biter og dekkes med vann i en bøtte. Etter å ha ligget i bløt et døgn eller to kan vannet som samler seg på toppen, helles av, og den våte massen legges på en tykk gipsplate. Slike plater kan barnehagen støpe selv med egnet gips fra en leireforhandler. Gipsen suger til seg overskuddsvann fra leira, og etter kort tid kan massen knas sammen til en formbar klump. Ved å ta del i denne gjenvinningsprosessen kan både barna og personalet få en dypere og mer helhetlig forståelse av materialet.

Våt leire med mye vann i kalles slikker når den har en grøtaktig konsistens, og kan brukes som lim til å feste sammen deler av plastisk leire. Den brukes gjerne også til å male med på lærhard leire og kalles da leirfarge eller begitting. Begitting fra en lys leire kan gi en fin kontrast når den brukes på en mørkere leire, og omvendt. Slikker kan også brukes som et malemedium på andre overflater enn leire – ute på steiner, på berget ved bekken, på trestammer, på bakken eller på et oppspent, fuktig lerretstoff mellom trærne – og vil siden vaskes bort av regnet. Plastisk, tørr og våt leire kan kombineres med hverandre: Biter av tørket leire kan inngå som konstruksjonsmateriale sammen med plastisk leire, og slikker i kontrastfarger kan brukes til å male på lærharde deler.

Gjennomtørr leire kan brennes på bål eller i en keramikkovn for så å bli til keramikk. Leira brennes for å bli sterk og holdbar. Ved høye temperaturer over 600 grader smelter leirpartiklene gradvis sammen og transformeres til et helt nytt materiale. Leira kan brennes i et vanlig bål ute, i bålpanna eller i en lun grop i bakken (pit), men jo høyere temperatur, desto sterkere blir keramikken. I en bålbrenning blir transformasjonen fra leire til keramikk synlig for barna (kanskje kan vi også se at den gløder!), mens i en keramikkovn er denne prosessen skjult og utilgjengelig for dem. I motsetning til tørket leire kan ikke den brente leira gå tilbake til å bli plastisk leire eller brukes på nytt. Den blir værende på jorda i tusenvis av år. Derfor må vi tenke godt igjennom hva vi velger å brenne sammen med ungene i barnehagen.

Et kulturmateriale

Leire og keramikk er også kulturmaterialer med lange håndverkstradisjoner. Ubrent leire ble tatt i bruk lenge før menneskene visste at leira kunne brennes for å bli sterk og varig. De eldste keramikkgjenstandene vi kjenner, er 30 000 år gamle og er små figurer av kvinner, menn og dyr («Ceramic», 2025). Det ble også laget redskaper, skrifttavler (kileskrift), kar og krukker til oppbevaring, tilberedning og servering av mat, og hus og bygningskomplekser av leire. Kina, Japan og Midtøsten har noen av de lengste og rikeste keramikktradisjonene, men også i Norge har vi hatt keramikkulturer. Kamkeramikken i Pasvik er 6000–7000 år gammel, og på gårder på Vestlandet og i Agder var det stor produksjon av leirkar i folkevandringstida (Kvalbein & Reienes, 2024, s. 22). Også i dag har leire og keramikk en sentral plass i kunsthåndverk, arkitektur og billedkunst.

I rammeplanen vektlegges det at barnehagen skal gi barna estetiske erfaringer med ulike kunst- og kulturuttrykk og fra ulike samfunn og tidsepoker (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 50–52). Undersøk om det finnes utstillinger av keramikk, eller om det finnes en keramiker i barnehagens nærområde. Å få innsyn i hvordan keramikere arbeider i spesialiserte verksteder, kan gi barna og personalet viktige impulser til egne formingsprosjekter med leire. Kanskje kan keramikeren også komme på besøk i barnehagen? Keramikere har, i likhet med barn, ofte en utforskende og leken innstilling til leira.

Leireinvitasjoner

At barna får erfaringer med både plastisk, våt og tørr leire, er viktig for å oppdage leiras mange muligheter og motstand. Den plastiske leira kan formes direkte med hendene våre, i motsetning til harde materialer (for eksempel tre), som krever verktøy og kraft. Leira svarer lett på barnas berøringer og undersøkelser: noen små, lette trykk, så endrer formen seg. Den våte leira, slikkeret, og den tørre leira innbyr igjen til andre utforskinger og handlinger. Vi kan si at materialet i seg selv inviterer til utforsking og handling, men måten vi presenterer materialet på for barna, inviterer også til noe. Hva vil vi at de skal oppdage av kvaliteter og egenskaper ved leira, og hvordan kan vi legge til rette for akkurat det?

Ved å skape invitasjoner med materialet som vekker barnas nysgjerrighet og undring, lokkes barn til utforsking og handling. Gjennom å legge til rette for variert utforskende og skapende arbeid i leire som «utvider og bygger videre på barnas interesser », kan barna få oppleve mestring og samtidig få noe å strekke seg etter (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 44). Observasjon og dokumentasjon av barnas utforskingsstrategier og interesser i møte med leira gir et viktig grunnlag for personalet til å planlegge neste leireinvitasjon. Ofte må personalet holde seg litt tilbake for ikke å gå fort fram i introduksjon av nye elementer, verktøy eller teknikker. Vent til dere ser at barna trenger det for å kunne gå videre med sin prosess!

Lang tid er avgjørende

Leire er et materiale i stadig endring, som inviterer barna til mange og varierte sanseerfaringer. Transformasjonen fra våt substans til plastisk og formbar masse til tørr og til brent keramikk gir rom for utforsking, fordypning og progresjon, slik det står i rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 50). For å kunne legge til rette for slike dype, utforskende prosesser må personalet støtte og utfordre barna og gi dem tid sammen med materialene. Lang tid er avgjørende for at relasjoner mellom barn og materialer skal få utvikle seg og bli nære og tette (Carlsen, 2018, s. 72–74). Barna må få mulighet til å oppdage på egen hånd og få bli værende i sine oppdagelser før de går videre. Gjennom gjentatte møter med materialet, presentert på varierte måter og i ulike sammenhenger, øves barnas følsomhet og forståelse av materialet gradvis opp.

Det første møtet med leira

Små barns møter med materialer handler om å undersøke materialene (Waterhouse, 2020). I undersøkelsesprosessen bruker de alle sansene sine: De lukter, smaker, lytter til lyden av materialet og berører. Barna skaffer seg det vi kaller førstehåndserfaringer. Små barns første møte med leire bør være et direkte kroppslig møte mellom leira og barnas hender og kropp. Barna bruker ulike strategier for å skaffe seg informasjon om leira: pirke, plukke, rive, gni utover, klistre, rulle, trykke, stable og kaste: Alt fra små pinsettgrep til store grovmotoriske bevegelser benyttes. Stedene der leira presenteres, er derfor avgjørende for hva slags utforskinger som er mulig å gjøre for barna. Sittende rundt et bord har barna begrenset bevegelsesradius, mens leire i store klumper plassert direkte på gulvet, kan åpne for friere bruk av hele kroppen. Uterommet gir igjen andre muligheter, som å tilsette vann i leira og male med slikker på ulike overflater som bark og stein. Plastisk leire fester seg også lett til andre materialer og kan brukes som koblingsmateriale mellom pinner, kongler og steiner. Leire som etterlates ute, vil etter hvert vaskes bort av regn, vær og vind – enda en transformasjon til undring og fascinasjon for barna!

Senere kan personalet introdusere enkle redskaper som pinner, smørkniver og kjevler. Leira er fin å lage avtrykk og teksturer i. Kjevle ut en stor leiv, og skjær ut like store fliser. Med en spiker, syl eller pinne kan barna risse i leira, og grov hyssing, blondetekstiler eller blader fra trær kan kjevles inn i leiras overflate og etterlate seg fine spor. Del opp leire i små klumper, og ta med ungene på teksturjakt inne og ute. Press klumpene mot ulike overflater og se hva slags avtrykk som kommer fram. Bark og skiver av tre, mur, stein og asfalt har ulike teksturer, som igjen gir ulike uttrykk. Leire gir mulighet til både todimensjonalt og tredimensjonalt arbeid, og å pendle og veksle mellom disse dimensjonene kan gi barna ulike språk for å uttrykke seg.

Ferdighetene utvikles

Noen av de største barna trenger å videreutvikle ferdighetene sine gjennom å prøve ut teknikker som sammenføying, tommelteknikk og pølseteknikk. Ved sammenføying av leirdeler raspes kontaktpunktene på delene forsiktig opp før slikkeret føres på. Til dette kan barna gjerne bruke en hard tannbørste, både til å raspe og til å legge på slikker med. Før leira godt sammen rundt området rundt festepunktet med fingrene eller et verktøy for å sikre at delene er godt festet. Deler som ikke er skikkelig festet eller som er for tynne, vil fort ramle av gjennom tørking og brenning.

Tommelteknikk og pølseteknikk er de eldste, men fortsatt viktigste håndverksteknikkene i arbeid med leire. Tommelteknikk egner seg til å lage små skåler og kopper og er en fin begynnerteknikk. I tommelteknikk brukes tommelen til å presse seg ned i en håndstor kule med leire. De andre fingrene brukes for å klemme leira gradvis inn mot tommelen slik at veggene på skålen blir tynnere. Pølseteknikk er mye brukt i bygging av litt større krukker. Leirpølser rulles og legges lagvis i ringer oppå hverandre. Start gjerne med å kjevle ut en flat, rund bunn, og legg pølsene oppå. Ringene presses inn i hverandre slik at de fester seg til hverandre.*

Varige relasjoner mellom barn og natur

Bærekraftige praksiser er tuftet på en erfaring av at vi henger sammen med naturen. Gjennom utforskende og skapende arbeid med naturmaterialer som gir rom for fordypning og progresjon, kan det skapes nære og varige forbindelser mellom natur og barn. Leire er et naturmateriale i stadig endring og byr derfor på mange forskjellige sanselige erfaringer. Enten du tar med barna ut for å finne leire i naturen eller leira kjøpes inn fra en forhandler, er det et materiale med uendelige muligheter! Ikke tenk at du må kunne alt om leire for å gå i gang sammen med barna. Kunnskap og erfaringer skaffes først og fremst gjennom åpne, nysgjerrige og aktive undersøkelser

Note

* Se gjerne Kvalbein & Reienes (2024) for en nærmere beskrivelse av teknikker og fremgangsmåter og Furness (2018) for tips til ulike leireprosjekter med små og store barn i barnehagen.

Referanser

Carlsen, K. (2018). Materialenes identiteter – om å skape forbindelser i økologiske utforskingsprosesser. I K. Carlsen (red.), Bærekraftig pedagogikk – etikk, estetikk, økologi. Nordisk konferanse 2018 for Reggio Emilia-inspirerte praksiser. Artikkelsamling. Norsk Reggio Emilia Nettverk.

Ceramic (2025, 8. april). I Wikipedia. https:// en.wikipedia.org/wiki/Ceramic#:~:text= Earliest%20known% 20ceramics%20are%20the, fuse%20and%20form%20ceramic%20materials

Furness, K. (2018). Å skape gjennom forming. Tema- og prosjektarbeid i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk.

Kvalbein, Å. & Reienes, A-B. S. (2024). Leire og keramikk. Håndbok for studenter og lærere. Fagbokforlaget.

Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. https://www.udir.no/ laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/

Waterhouse, A-H.L. (2020). Forming i barnehagen er mer enn bordaktiviteter med maling og påskepynt. Utdanningsnytt.