Denne våren vedtar de politiske partiene partiprogrammene
sine, for i høst skal velgerne
igjen gå til stemmeurnene. Når vi stemmer
på et politisk parti, er det med utgangspunkt i at de
ønsker å gjennomføre politikken i partiprogrammene
sine. Dette er partienes lovnad og lovord
til velgerne, og de kan på sett og vis anses som en
kontrakt mellom partiet og velgerne.
Peker i en retning
Partiprogrammene omfatter partienes visjoner for landet og for framtida. Mange av oss har erfart at det som står i partiprogrammene og det partiene lover i debatter, på aksjoner og stands, likevel ikke blir offentlig politikk. Med unntak av de siste månedene, der Norge har hatt en ren arbeiderpartiledet regjering, har Norge hatt samarbeidsregjeringer i over 20 år. Da ligger det ofte et kompromiss mellom ulike politiske oppfatninger og ideologier til grunn for den offentlige politikken. Det er altså et skille mellom politisk ide og visjon og det som blir offentlig vedtatt politikk.Partiprogrammene kan variere i lengde, temaer og fokus, men felles for partiprogrammene ved stortingsvalg er at de ofte er omfattende og tar for seg et bredt spekter av ulike politiske temaer. Partiprogrammene kan også farges av hva som preger samfunnsdebatten i det aktuelle tidsrommet programmet jobbes med og vedtas. Det betyr at det som er relevant i 2025, kanskje ikke er like aktuelt i 2029. Derfor er det en tendens til at partiprogrammene er overordnede og generelle. De peker retning, men er ikke alltid fullt så konkrete i forslag til tiltak.
Samtlige stortingsprogrammer skriver at god bemanning og personaltetthet er viktig, men et flertall belyser ikke hvor god personaltettheten bør være, eller hva slags personale barnehagen trenger.
Velferdsstatens frontlinjebyråkrater
Hva er politikkens fokus, visjoner og ideer? Og hva er det barnehagefolk er opptatt av? Samsvarer dette, eller er det motstridende? Avstanden mellom politikernes ideer og visjoner for barnehagefeltet og hva barn og ansatte i barnehagen oppfatter, gjennomfører og erfarer, er ofte stor.Betegnelsen «frontlinjebyråkrater» brukes blant annet for å beskrive spenningen mellom politikk og samfunnsmandat på den ene siden og profesjonsutøvelse på den andre. Eriksen (2001) anvender begrepet for å beskrive profesjonsutøvere i velferdsstaten. Slik jeg ser det, kan profesjonsutøvere i barnehagen også gå under betegnelsen frontlinjebyråkrater. Frontlinjebyråkratene er førstelinjeansatte som har makt til å handle og ta avgjørelser som påvirker folks liv. Handlingene deres gjør de på bakgrunn av sine profesjonskunnskaper. Frontlinjebyråkratene skal balansere faglig kunnskap med statlige og kommunale pålegg, standarder og styringsdokumenter. Frontlinjebyråkratene, i dette tilfellet de barnehageansatte, møter en annen virkelighet enn politikere. Frontlinjebyråkratene møter bekymrede foreldre. De opplever barn som gråter en halv time etter at foreldrene har gått. De møter barn som ikke har med matpakke i barnehagen. Dette er en barnehagehverdag som politikere i liten grad ser og erfarer.
Sentrale temaer i programmene
I 2021 leverte og forsvarte jeg masterprosjektet i barnehagekunnskap «Fra barnehagepolitikk til barnehagevirkelighet. En studie av politikkens idéverden og barnehagestyreres oppfattede barnehagevirkelighet » (Morken, 2021). Studien handlet om forholdet mellom politikkens idéverden og barnehagestyreres oppfatninger og meninger. Jeg analyserte hva de politiske partiprogrammene i Oslo skrev om barnehage, og intervjuet styrere – eller frontlinjebyråkrater – for å sammenfatte hva de mente var viktige problemstillinger for barnehagen.Partiprogrammene er ikke først og fremst beskrivende, men mer generelle og prinsipielle. I masterprosjektet (Morken, 2021) identifiserte jeg sentrale temaer som merkbart gikk igjen i flere av dem. Disse temaene danner grunnlaget for kategoriene jeg har analysert i denne artikkelen.
Fra politisk ide til erfart barnehagehverdag
Jeg velger å anvende Goodlads fem nivåer (Goodlad mfl., 1979) som et forståelsesgrunnlag for å vise at politiske forslag går gjennom mange stadier før de blir praktisk politikk. Goodlads nivåinndeling tar utgangspunkt i følgende nivåer: ideenes nivå, det formelle nivået, det oppfattede nivået, det gjennomførte nivået og det erfarte nivået.Mange forslag stopper ved ideenes nivå og blir aldri offentlig vedtatt politikk. En del av forslagene som blir offentlig politikk, endrer seg vesentlig fra det som var den opprinnelige ideen. Dette skyldes blant annet at ideene ofte er overordnede og lite konkrete. Ideene konkretiseres ofte noe mer om de blir offentlig politikk, men det konkretiseres sjelden så mye at de fratar profesjonen et faglig spillerom. Det formelle nivået er det som er offentlig vedtatt. Den foreligger som et formelt dokument og er til offentlig innsyn. Dette kan for eksempel være rammeplan for barnehagen eller ulike offentlige styringsdokumenter.
Det oppfattede nivået omfatter hvordan den formelle teksten blir oppfattet av ulike aktører. Dette omhandler hvordan de ansatte, og kanskje særlig barnehagelærerne, i barnehagene oppfatter og tolker de formelt vedtatte dokumentene. Det gjennomførte nivået omhandler hva som faktisk skjer i den pedagogiske virksomheten, og det erfarte nivået handler om hvordan barna erfarer det som skjer i den pedagogiske virksomheten.
Jeg kommer videre til å hovedsakelig forholde meg til partiprogrammene (ideenes nivå) og se dette opp mot tidligere funn fra intervjuer med barnehagestyrere (det oppfattede nivået).
Vi kan si at partiprogrammene befinner seg på ideenes nivå. De preges av gode intensjoner og tanker, men bærer også preg av at de er lite forankret i barnehagevirkeligheten
Noen avklaringer
I mitt masterprosjekt (Morken, 2021) tok jeg utgangspunkt i partiprogrammene i Oslo. Jeg anser likevel mye av det som skjer i Oslo, som relevant for resten av landet. Oslo er hovedstaden i Norge med cirka 700 000 innbyggere og representerer et bredt spekter av mangfold. Det er heller ikke sånn at Oslo er adskilt fra resten av landet. Uavhengig av hvor i landet man bor, gjelder både barnehageloven og rammeplanen. Det kan være ulike lokale utfordringer og behov, men den offentlige barnehagepolitikken og barnehagepraksisen skal jevnt over være relativt lik i hele landet.I 2021 valgte jeg å analysere Oslo-programmene fra 2019 for de partiene som var representert på Stortinget. Det var Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet de Grønne, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet. De samme partiene er grunnlaget for analysen i denne artikkelen. Jeg valgte i mitt prosjekt å intervjue barnehagestyrere. Styreren er den enkelte barnehagens daglige leder. Både daglig leder, fagleder og styrer er titler som brukes om «styrerfunksjonen». Jeg velger å omtale de som er ansatt i en styrerfunksjon, som styrere/barnehagestyrere i denne artikkelen. De har både det pedagogiske, det personalmessige og det administrative ansvaret i barnehagen. Styrere opplever hverdagslivet i barnehagen, samtidig som de må forholde seg til andre sider ved barnehagevirksomheten, blant annet rammebetingelser som økonomi, bemanning og personalpolitikk.
Hva jeg merker meg ved årets partiprogrammer
Partiene har bygd opp sine programmer på hver sin måte og med ulik form. Det kan gjøre sammenligningsgrunnlaget noe utfordrende. Noen partier har mye brødtekst. Andre partier har lite brødtekst og har i større grad bygd opp delkapitlene sine med rene kulepunkter. Det er ikke alle partier som har lagt ut de endelige vedtatte programmene sine. Jeg har da måttet bruke partiets sisteutkast til program. Det er da verdt å merke seg at det ikke ligger dissenser eller synlige uenigheter i de delene som omfatter barnehagepolitikken.Felles for partiene er at alle, med unntak av Sosialistisk Venstreparti, har rene delkapitler som kun omhandler partiets barnehagepolitikk. SV (2025) skriver også om barnehage, men har ikke et eget delkapittel om kun barnehagepolitikk. I de fleste partiprogrammene ligger delen om barnehage under et hovedkapittel som omfatter oppvekst-, kunnskaps-, skole- og utdanningspolitikk. Delkapittelet om barnehage i Fremskrittspartiets program (2025) ligger derimot under kapittelet om familiepolitikk og ikke under programmets kapittel om skole og utdanning.
Presentasjon av kategorier / politiske temaer
I analysen av de politiske partiprogrammene for Oslo (Morken, 2021) identifiserte jeg syv kategorier som jeg kort vil beskrive nærmere: barnehageeier og barnehagedrift, bemanning, kompetanse hos de ansatte, åpningstider, læring, språk og kommunikasjon, vennskap og lek, og barnehageplasser og kapasitet i barnehagen. Disse kategoriene danner grunnlaget for analysen av de vedtatte/foreslåtte partiprogrammene også for stortingsvalget i 2025.Barnehageeier og barnehagedrift
Hvem partiene mener skal eie og drifte barnehagene, er ulikt, men felles er at partiprogrammene skriver noe om eierforholdet. Hvem som drifter barnehagene, var et gjennomgående tema i Oslopolitikken i 2019. Dette er fortsatt et høyaktuelt tema, både i Oslo og nasjonalt, som i stor grad skiller høyre- og venstresiden i norsk politikk. Dette blir merkbart ved en titt på forslag til stortingsprogram for 2025–2029. Der finner jeg at særlig Fremskrittspartiet (som kan anses å være Stortingets mest høyreorienterte parti) og Rødt (som kan anses som Stortingets mest venstreorienterte parti) er blant partiene som skriver mest om eierforholdet i sine programmer (FrP, 2025; Rødt, 2025).Når det gjaldt dette temaet, viste min analyse et tydelig skille mellom hva politikken og barnehagestyrerne var opptatt av (Morken, 2021). Barnehageeiere og privat versus kommunal barnehage var et tema som barnehagestyrerne i liten grad var opptatt av. Likevel er politikerne opptatt av det, og dette er en gjenganger i partiprogrammene fram mot årets stortingsvalg.
Bemanning
Et annet funn er at et flertall av de politiske programmene for Oslo var opptatt av bemanning i barnehagene (Morken, 2021). Samtlige av partiprogrammene som er analysert i denne artikkelen (partienes stortingsprogram for perioden 2025– 2029), skriver også noe som kan tolkes i den retning at de mener at god bemanning er viktig. Unntaket er Fremskrittspartiet (2025). De skriver ikke om temaet, men de skriver heller ikke noe som kan tolkes som at de er mot god bemanning.De fleste partier er altså opptatt av «god bemanning », uten at dette konkretiseres noe. Det finnes noen unntak, for eksempel Kristelig Folkeparti. Partiets program er kanskje det som går lengst i å konkretisere kravet for bemanning i barnehagene med: «Ha en bemanningsnorm for barnehager med to voksne per fem barn under tre år, en voksen per fem barn over tre år. Bemanningsnormen skal gjelde i hele åpningstiden» (KrF, 2025, s. 9). Jeg vil hevde at det er et vesentlig skille mellom frontlinjebyråkratene og politikken på dette området. Der flere av mine informanter ytret behov for en egen kjøkkenressurs, er det ingen av partiprogrammene for 2025–2029 som konkretiserer økt bemanning på denne måten. Politikken ser behovet for nok ansatte i barnehagene, men hvordan dette skal løses, skriver de lite om.
Kompetanse hos de ansatte
Den tredje kategorien jeg skal presentere, er kategorien om de ansattes kompetanse. Det skrives om ulike former for krav og forventninger til ansattes kompetanse i partiprogrammene. Partiprogrammene vektlegger derimot ulike ting for ansattes kompetanse. Noen partier skriver om å gi assistenter mulighet til å ta fagbrev, mens andre skriver at de ønsker flere pedagoger i barnehagene og om økt pedagogtetthet. Felles for partiprogrammene som skriver om kompetanse, er at de ønsker å styrke kompetansen i barnehagen. Partiprogrammene skisserer derimot litt ulike måter de ønsker å gjøre det på.Åpningstider
Den fjerde kategorien jeg skrev om i masterprosjektet (Morken, 2021), var åpningstider. Dette var en gjenganger i flere av Oslo-programmene i 2019. Der ble det skrevet blant annet om fleksible åpningstider, om kveldsåpne barnehager og om muligheten for tilsyn av barn om natta.Jeg ser ikke samme fokus i de nasjonale partiprogrammene for perioden 2025–2029. Venstre er unntaket. De skriver at de er «åpne for døgnåpent omsorgstilbud for barn som har foreldre som arbeider kveld, natt og helg, som supplement til ordinært barnehagetilbud, med begrensning på oppholdstid tilsvarende en heltidsplass» (Venstre, 2025, s. 24). Jeg velger likevel å trekke fram åpningstider i denne artikkelen fordi dette var en tydelig gjenganger i flere av partiprogrammene for valget i Oslo i 2019.
Synet på åpningstider i barnehagen kan starte en mulig ny debatt om hva formålet med barnehagen er. Jeg har ikke til hensikt å diskutere spørsmålene i avsnittet over ytterligere, men mener likevel at diskusjonen knyttet til åpningstider, kan være en mulig start for en prinsipiell debatt: Er formålet et pedagogisk tilbud til barn før skolealder, eller er formålet barnepass og barnetilsyn?
Læring, språk og kommunikasjon
Den femte kategorien jeg presenterer, er læring, språk og kommunikasjon. Jeg har samlet disse temaene fordi det dels kan være overlappende hva partiprogrammene skriver om dem. Disse tre temaene er også samlet, dels fordi de henger tett sammen – språk og kommunikasjon danner grunnlag for barns utvikling og læring. Temaene er også samlet i en kategori fordi det er temaer om det faglige innholdet i barnehagen. Dette er temaer som også er sentrale i partiprogrammene i forkant av Stortingsvalget i 2025.Vennskap og lek
Den sjette kategorien jeg presenterer, er vennskap og lek. Vennskap og lek er to sentrale temaer som gikk igjen i programmene jeg analyserte fra 2019, og som er en gjenganger også i programmene i forkant av årets stortingsvalg. Jeg har valgt å slå sammen disse to temaene til én kategori. Også denne kategorien tar for seg noe av innholdet i barnehagen, og det er merkbart at politikken ser at barnehagen er en viktig arena for barns mulighet til lek og utvikling av vennskap.Barnehageplasser og kapasitet
Det skrives om barnehageplasser og kapasitet i barnehagene i alle partiprogrammene. Dette fant jeg i masterprosjektet mitt (Morken, 2021), og den samme tendensen finner jeg ved en gjennomgang av partiprogrammene for Stortingsvalget 2025. Det er ulikt hva partiene skriver om barnehageplasser og kapasitet, og det vektlegges ulike ting i de ulike partiprogrammene. Noen partier vektlegger at nok barnehageplasser er viktig for at barna skal få gå i sin nærbarnehage, mens andre partier er opptatt av at nok barnehageplasser er viktig, slik at også desemberbarn har krav på barnehageplass fra de er ett år. Et fellestrekk er likevel at kapasitet i barnehagene er noe som alle partier er opptatt av.Hva er frontlinjebyråkratene opptatt av?
En gjenganger hos mine informanter er ønsket om bedre bemanning og personaltetthet. Noen eksemplifiserer med at de ønsker at bemanningsnormen skal gjelde hele dagen. Med dette menes én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn når barna er over tre år.Som nevnt under delen «Presentasjon av kategorier / politiske temaer» er bemanning noe de fleste av partiprogrammene skriver noe om. Flere av partiprogrammene spesifiserer derimot ikke hva god bemanning betyr, men uttaler mer generelt at god bemanning er viktig. Fem av seks informanter fra mitt masterprosjekt (Morken, 2021) belyste at en egen kjøkkenassistent/kjøkkenressurs/kokk ville vært til stor hjelp i det daglige arbeidet i barnehagen. Jeg finner ikke tilsvarende forslag til tiltak i de politiske programmene for 2025.
Det området frontlinjebyråkratene og politikerne kanskje er mest enige om, er kompetanse hos personalet. Dette gjelder alt fra å gi ansatte muligheten til å ta fagbrev, barnehagelærerutdanning kombinert med arbeid samt mulighet for etter- og videreutdanning. Da jeg intervjuet barnehagestyrere i 2020–2021, vektla alle frontlinjebyråkratene kompetanse hos de ansatte som grunnleggende for at barnehagene kan utøve godt pedagogisk arbeid. Dette finner vi også i partiprogrammene fram mot stortingsvalget. Jeg vil likevel kommentere at det overrasker meg at ingen av partiene skriver noe om barnehagelærere med mastergrad. Oslo Senterparti hadde et kulepunkt om barnehagelærere med mastergrad i sitt lokale program fra 2019, men skriver ikke noe om det i sitt program fram mot Stortingsvalget i 2025 (SP, 2025). Ingen av de øvrige partiene har heller nevnt dette.
Alle frontlinjebyråkratene jeg intervjuet, var opptatt av temaene tilknytning, trygghet og omsorg. Alle poengterte at dette var grunnleggende for en god barnehage. Det er en generell tendens til at dette er temaer som i liten grad vektlegges og får lite plass i de politiske partiprogrammene. Jeg finner enkelte setninger i noen av partiprogrammene der et eller flere av disse ordene nevnes, men ingen av disse temaene vektlegges i særlig stor grad i noen av partiprogrammene. Her ser vi et tydelig skille mellom frontlinjebyråkratene og politikken, da dette var temaer styrerne brukte mye tid på i intervjuene. Et sentralt funn fra mine intervjuer er frontlinjebyråkratenes vektlegging av barns språkutvikling og kommunikasjonsferdigheter. Det er noe variasjon i hva som blir trukket fram. Noen trekker fram at god voksentetthet og voksne som er tett i samspill med barna, er viktig for barnas språkutvikling. Andre vektlegger i større grad fokuset på språk som en del av det faglige innholdet i barnehagen. Fokuset på språk og kommunikasjon er en gjenganger i de politiske partiprogrammene. Dette er et tema som både «frontlinjebyråkratene» og politikken ser ut til å vektlegge som viktig for barnehagens arbeid.
Et siste tema som mine informanter («frontlinjebyråkratene ») var særlig opptatt av, var samarbeid. De fokuserte både på tverrfaglig samarbeid og foreldresamarbeid. Det er generelt begrenset hva som står i partiprogrammene om både foreldresamarbeid og tverrfaglig samarbeid. Basert på funn fra mine intervjuer med «frontlinjebyråkratene» (barnehagestyrere) tolker jeg foreldresamarbeid og tverrfaglig samarbeid som sentralt og betydningsfullt for å helhetlig arbeid med det enkelte barnets utvikling. Dette perspektivet var mangelfullt i programmene jeg analyserte fra 2019, og jeg vil si perspektivet også er mangelfullt i programmene fram mot Stortingsvalget i 2025.
Nytt de siste årene
Partiprogrammene jeg analyserte i mitt masterprosjekt (Morken, 2021), var fra kommunevalget 2019. Det er derfor cirka seks år siden de ulike programmene ble vedtatt i Oslo-partiene. Verden blir stadig mer digital, og vi ser for eksempel at det er flere politiske temaer som er mer og mer aktuelle nå, men som partiprogrammene den gangen hadde lite fokus på. For eksempel ser vi at Arbeiderpartiet (2025) har delkapittelet «En trygg digital oppvekst» i sitt partiprogram for 2025–2029. Dette delkapittelet tar for seg en mer generell beskrivelse av barns rettigheter og vern av barn i en stadig mer digital verden. Forslaget er sånn sett ikke ren barnehagepolitikk. Jeg velger likevel å nevne det, siden vi ser en stadig større etterspørsel etter regulering av skjermbruk og sosiale medier i samfunnet. For å ta et annet parti som eksempel, finner vi delkapittelet «Digitalisering i skolen» i Høyres (2025) partiprogram. En stadig mer digital oppvekst er gjennomgående tematikk også i de andre partiprogrammene, selv om de ikke har egne delkapitler som omhandler temaet. Det er et fellestrekk at barns rettigheter i større grad må beskyttes og vernes på digitale flater, og jeg identifiserer en gjennomgående skepsis til stadig mer bruk av skjerm og digitale hjelpemidler blant barn og unge.For litt over ett år siden fikk «lekbasert læring» mye oppmerksomhet, og mer «veiledet lek» skapte kraftige reaksjoner. I januar 2023 ble det satt ned en ekspertgruppe som skulle se på hvordan barnehager, skoler og SFO kunne bidra til sosial utjevning og sosial mobilitet. I februar 2024 ble ekspertgruppas anbefalinger overlevert kunnskapsministeren. Ekspertutvalget var nemlig ivrige brukere av begreper som «systematisk lekbasert læring», «lekbasert læring» og «veiledet lek» (Kunnskapsdepartementet, 2024). Mange barnehagefolk ytret skepsis og misnøye med ekspertutvalgets anbefaling av tiltak som «lekbasert læring» i barnehagene. Jeg merker meg derfor at flere partier bruker tilsvarende begreper i sine partiprogrammer. Rødt bruker for eksempel «lekbasert pedagogikk», mens Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet spesifikt skriver om lekbasert læring i sine partiprogrammer.
Programmer på ideenes nivå
Flere av mine funn fra partiprogrammene for årets stortingsvalg er relativt likelydende som funnene fra intervjuene jeg hadde i 2020–2021, samt funnene jeg gjorde fra analysen av Oslo-programmene fra 2019. Min gjennomgang viser likevel at det er noen temaer som politikken belyser, som frontlinjebyråkratene i liten grad er opptatt av. Et av disse temaene er eierforholdet i barnehagene. Dette temaet preges i stor grad av om partiene mener at barnehagene skal være kommunale, private kommersielle eller private ideelle. Dette er et høyaktuelt tema i den politiske debatten, men temaene er noe som frontlinjebyråkratene i liten grad var opptatt av.Samtlige stortingsprogrammer skriver at god bemanning og personaltetthet er viktig, men et flertall belyser ikke hvor god personaltettheten bør være, eller hva slags personale barnehagen trenger. Vi kan si at partiprogrammene befinner seg på ideenes nivå. De preges av gode intensjoner og tanker, men bærer også preg av at de er lite forankret i barnehagevirkeligheten. Et eksempel på dette er temaet «bemanning». Vi ser her at et flertall av partiprogrammene har en ide om at nok ansatte er viktig i barnehagen. I de fleste partiprogrammene blir ikke denne ideen og forestillingen konkretisert i det hele tatt. Frontlinjebyråkratene etterspør for eksempel en egen kjøkkenressurs i barnehagene. Jeg kan ikke se at noen av partiprogrammene i forkant av årets stortingsvalg trekker fram spesifikt dette som et tiltak for å bedre bemanningen i barnehagene.
Avstand mellom idealer og virkelighet
Slik sett er det stor avstand mellom politikeres idéverden og barnehagestyrernes erfaringsbaserte virkelighet. Barnehagestyrernes oppfatning er i liten grad i konflikt med innholdet i partiprogrammene, men barnehagestyrerne er langt mer konkrete i sine ønsker for framtidas barnehager. Dette er et uttrykk for avstand mellom idealer og praktisk virkelighet, og ikke nødvendigvis en meningsforskjell.Frontlinjebyråkratene står midt i barnehagehverdagen og kan miste oversikten og perspektivene. Der kan den politiske idéverden ha noe å tilføre i form av visjoner, ideer og tanker. Her kan det oppstå et dilemma. Politikere er ikke nøytrale utenforstående, men kan representere særstandpunkter. Det er også noe positivt i ulike perspektiver som utfyller og korrigerer hverandre.
Slik jeg leser Goodlad (1979), er det ikke et mål at politikere skal detaljstyre barnehagehverdagen. Politiske ideer lar seg ikke uten videre implementere til konkret praksis. Barnehageprofesjonens oppfatning og praktisering av retningslinjer og barnehagepolitikk vil derfor være annerledes enn formell politikk og politikernes ideer. Dette trenger i seg selv ikke være kritikkverdig. Det er kanskje snarere et tegn på et fungerende samspill mellom politikk og profesjon.
Referanser
Arbeiderpartiet (AP). (2025). Trygghet for morgendagen, tro på fremtiden.https://www.arbeiderpartiet. no/om/program/Eriksen, E.O. (2001). Demokratiets sorte hull. Abstrakt forlag.
Fremskrittspartiet (FrP). (2025). Programkomiteens endelige forslag 2025. https://www.frp.no/files/Programkomiteen- endelige-forslag-2025.pdf
Goodlad, J. (1979). Coda: The Conceptual System for Curriculum Revisited. I Curriculum Inquiry. The Study of Curriculum Practice (s. 343–363). Library of Congress Cataloging in Publication Data.
Goodlad, J., Klein, F.M. & Tye, K.A. (1979). The domains of Curriculum and Their Study. I Curriculum Inquiry. The Study of Curriculum Practice (s. 43–76). Library of Congress Cataloging in Publication Data.
Høyre. (2025). Muligheter for alle. Programkomiteens forslag til Høyres stortingsvalgsprogram 2025–2029. https://res.cloudinary.com/hoyre/images/ v1744030220/H%C3%B8yres_stortingsvalgprogram_ 2025-2029_-_tekstversjon/H%C3%B8yres_ stortingsvalgprogram_2025-2029_-_tekstversjon. pdf?_i=AA
Kristelig Folkeparti (KrF). (2025). Trygghet for hverdagen. https://krf.no/content/uploads/2024/12/Utkast- til-KrFs-stortingsprogram-2025-2029.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2024). Et jevnere utdanningsløp. Barnehage og skoler/SFO som innsats mot ulikhet blant barn. https://www.regjeringen.no/cont entassets/52d541c8fff94f3b84740a0e260c4597/no/ pdfs/et-jevnere-utdanningslop.pdf
Morken, M. (2021). Fra barnehagepolitikk til barnehagevirkelighet. En studie av politikkens ideverden og barnehagestyreres oppfattede barnehagevirkelighet. [Masteroppgave]. OsloMet.
Miljøpartiet de Grønne. (2025). Arbeidsprogram for Miljøpartiet de Grønne 2025–2029. https://mdg. mycornerstone.com/_service/505809/download/ id/1335625/name/Offentlig+versjon+Andreutkast+t il+partiprogram+25-29.pdf
Rødt. (2025). Komiteens forslag til Rødts arbeidsprogram 2025–2029. https://roedt.no/fil/29796b043eb866e 5315c03ee379bb3de40a32208.pdf
Senterpartiet (SP). (2025). Heile Noreg. Senterpartiets prinsipp- og handlingsprogram 2025–2029.https:// www.senterpartiet.no/politikk/program-uttaler/ Nytt%20prinsipp-%20og%20handlingsprogram%20 2025-2029/_/attachment/inline/89e57675-7bdf- 4103-ab67-73232ee3543e:0f5ca6d98e1e86a9f2d43 8c70bc84fad0101d393/Sp-program%2025-29%20 bokm%C3%A5l%20grovkorrektur.pdf
Sosialistisk Venstreparti (SV). (2025). SVs arbeidsprogram for perioden 2025–2029. https://www. sv.no/wp-content/uploads/2024/10/arbeidsprogram- 2025-2029_nett2.pdf
Venstre. (2025). Framover. Andreutkast til Stortingsvalgprogram for Venstre 2025–29. https://docs.google. com/document/d/1T7W-hR1_IaLkghehgfNTYH_Xyf110LCwsBvEKdRjGD8/ edit?tab=t.0
