Vi i Foreldreopprøret har det siste året samlet
inn flere hundre historier fra fortvilte foreldre
som forteller om konsekvensene av dagens
dårlige bemanningssituasjon. De beskriver en
hverdag hvor barnas behov ikke blir møtt, og der
ansatte jobber seg syke i et forsøk på å strekke til.
Barna får ikke det de ska
l Hver dag sendes godt over 200 000 barn til barnehager over hele landet. Vi foreldre burde kunne stole på at de får en god og trygg start på livet, men historiene vi har fått tilsendt, vitner om noe annet. Det er altfor mange barn som ikke får den omsorgen de har behov for, eller den oppfølgingen de har krav på fordi bemanningsnormen er uforsvarlig. Minimumsnormen sier at det skal være én ansatt per tre barn under tre år og én per seks barn over tre år. Det er ikke nok. Den sier ingenting om bemanning gjennom hele dagen. Når fravær og pauser tas med i regnestykket, står vi igjen med et skrikende behov for flere hender.De ansatte løper mellom bleieskift, konflikthåndtering, trøst og andre pedagogiske oppgaver – altfor ofte med for få kolleger på jobb. Når bemanningen svikter, er det barna som betaler prisen.
Gode relasjoner kommer ikke av seg selv
De første leveårene er avgjørende for et barns utvikling, og en av de viktigste investeringene et samfunn kan gjøre, er å legge til rette for en god og trygg tidlig barndom (Heckman, 2012). Trygge relasjoner til voksne danner grunnlaget for videre læring, trivsel og god psykisk helse. Men hvordan ser dere for dere at ansatte skal bygge disse relasjonene når de stadig må snu seg rundt for å rekke over alt? Når én ansatt alene må håndtere seks–sju barn samtidig, blir individuell oppfølging en utopi. Når ett av barna trenger trøst, hvem ser da de andre? Når én ansatt må løpe etter et barn som stikker av, hvem tar vare på resten av barnegruppa?I våre møter med dere politikere hører vi stadig at norske barnehager er av høy kvalitet. Spørsmålet er hva man legger i høy kvalitet, og hva man sammenligner med. Den kvaliteten som har betydning for barna våre, måles i hvor mange trygge fang de har tilgjengelig når de trenger det. Vi vet at de ansatte gjør sitt aller beste hver eneste dag, men uten nok ansatte på jobb er det en umulig oppgave. Barnehageansatte sliter seg ut, og mange forlater yrket. Dette burde ikke komme som noe sjokk på dere. Det er en varslet krise.
Politiske løfter må bli handling
Regjeringen har lovet å satse på barnehagene, men vi ser lite til den reelle satsingen. Det nærmer seg stortingsvalg. Vi trenger en skjerpet grunnbemanning som sikrer at det alltid er nok ansatte til stede – gjennom hele åpningstida. Vi trenger politikere som tør å prioritere barndommen. Økt bemanning er en investering i framtida, men også i barndommen her og nå!Barnas rettigheter må styrkes
Foreldreopprøret krever:- En økning i grunnbemanningen: Det må være minst to ansatte per fem barn under tre år og minst én ansatt per fem barn over tre år.
- At bemanningsnormen gjelder per avdeling, og innfris hele barnehagens åpningstid.
- En fullfinansiering av bemanningsnormen med øremerkede midler.
- Bedre vilkår for barnehageansatte, slik at vi beholder de dyktige fagfolkene vi har.
- At barnehagen blir en pedagogisk virksomhet og et trygt sted for alle barn – ikke en oppbevaringsplass.
Barnas stemme blir altfor sjelden hørt i debatten om barnehagepolitikk. De kan ikke stille krav til sine rettigheter, men vi kan. Vi er foreldre, vi ser barna våre, og vi vet hva de trenger. Det er på tide at dere som er folkevalgte, også ser dem.
Vi krever handling – ikke flere tomme ord. Øk bemanningen i barnehagene nå!
