Bildebøkene er ofte barnas første møte med litteratur og gir de første erfaringene med hvordan bilder, bøker og historier kan gi oss mennesker nye erkjennelser og innsikter, utfordre oss intellektuelt og moralsk og berøre oss følelsesmessig. Alle erfaringer vi har med å bli lest for, historier vi har blitt fortalt, og bøker vi leste som barn, er med på å prege både hva og hvordan vi formidler litteratur i barnehagen.
I en tid hvor all verdens ferdigsnekra programmer, metoder og læringsopplegg omtrent bombarderes i barnehagene, kan det være klokt å ta et skritt tilbake. Har vi glemt bildebokas muligheter?
Her til lands er vi heldige. Innkjøpsordningen til
bibliotekene gir oss et helt unikt mangfold av blant
annet bildebøker. Det er liten kommersiell fortjeneste
i bildebøker til barn, og uten denne ordningen
er det vanskelig å tenke seg en like stor variasjon
i titler, form og innhold. For det er på ingen
måte alle bildebøker som blir kjøpt til bursdagsgaver
eller ligger under treet til jul, men disse kan likevel
ha uvurderlig kvalitet som litteratur for barn:
med tematikk vi sjelden løfter frem i lyset, som er
tabu, eller vondt og vanskelig å snakke om.
I denne utgaven av Barnehagefolk viser stipendiat
Kjersti Lersbryggen Mørk hvordan Svein Nyhus’
og Gro Dahles Sinna Mann tøyer barnelitteraturens
grenser ved å fortelle om familievold fra barnets
perspektiv. I intervjuet med den etablerte illustratøren
Nyhus kan vi lese at han tror at det er bokas
kunstneriske form som får leserne til å føle og mene
noe. Det kreative og improvisatoriske får stort
spillerom også i de bildebøkene som er helt uten
ord. Barnehagestyrer Anita Berge løfter i sin tekst
frem verdien av disse og kaller dem «stillebøker».
Dette er eksempler på bildebøker som gjør utvalget rikere både pedagogisk og kunstnerisk, men verken
Sinna Mann eller stillebøkene ville vel sett dagens
lys om de kun ble målt på antall kroner og
ører i kassa.
I en tid hvor all verdens ferdigsnekra programmer,
metoder og læringsopplegg omtrent bombarderer
barnehagene, kan det være klokt å ta et skritt
tilbake. Har vi glemt bildebokas muligheter? Flere
av artikkelforfatterne inspirerer til å la bøker være
utgangspunkt for lek og aktiviteter i det pedagogiske
arbeidet. Barnehagelærer Trude Anette Brendeland
oppfordrer til tripptrappstol-frie samlingsstunder,
hvor barna får bruke kroppen sin til å være
i litteraturen med hele seg. Førstelektorene Cecilie
D. Fodstad og Ingvild Alfheim viser oss lekne
inn- og utganger av lesestunder, og kanskje kan
dramalærer Gunnar Horns engasjement for historiens
kraft og førsteamanuensis Ingvild Olaussens
nybegynnertips gi deg lyst til å skape fortellinger
sammen med din barnegruppe?
Bli med på en reise gjennom bildebokas forbløffende,
magiske og eventyrlige verdener, gjennom
litterære minner, pedagogiske øyeblikk og utallige
anbefalinger i vårt rike utvalg av bildebøker
for de yngste. Professor Monica Bjerklund viser
i sin artikkel hvordan dette mangfoldet også kan
bli enda rikere, med bøker som representerer flere
forskjellige måter å være en familie på. I tillegg
kommer vi litt på innsiden av noen av landets dyktige
bildebokillustratører og -forfattere, og den
populære tegneren Lisa Aisato forteller i intervjuet
at tegneideene hennes kan komme av en kaffeflekk
på duken eller en litt rar nese på trikken.
Enten det er Albert, Tante Fiolett, Pippi, Lille
Frosk, Serafin, Pocahontas, Emil, Neikob, Tambar,
Pølsetjuven, Lillesøster, Hando, Luna eller noe
helt annet som får din pedagogiske fantasi til å
sprudle – jeg håper dette nummeret vil være en
hjelp til å sette i gang.
La oss feire bildeboka
i barnehagen!
