Sterk innflytelse utenfra
Barnehagelærerprofesjonen forventes å kunne gjøre komplekse profesjonelle vurderinger. Det innebærer å kunne gjøre didaktiske og etiske vurderinger på kort varsel eller i mer langsomme prosesser, vekte ulike og motstridende hensyn og stå støtt i sine vurderinger. I møte med krav og styring fra rammeplanen, lovverk og internasjonale konvensjoner, Fagdidaktikken må styrkes! Å inkludere fagdidaktikk i barnehagelærerens profesjonelle kunnskapsgrunnlag vil bidra til at barnehagelærere kan ta mer kontroll over kunnskapsfeltet. barnehageeier, styrer, foreldre, internasjonale organisasjoner samt andre kommersielle, ideelle og statlige aktører står barnehagelærere i et spenningsfelt mellom ulike hensyn som skal vektes, og som kan stå i motsetning til hverandre (Børhaug & Bøe, 2022).Barnehagesektoren har i de seneste årene vært preget av sterk innflytelse utenfra, særlig når det gjelder meninger om barnehagens innhold. Store internasjonale organisasjoner, samt mellomstore og små nasjonale organisasjoner, har store ambisjoner for barnehagens innhold og vil gjerne legge premissene for innholdet. Det kommer til uttrykk i de mange og varierende programmene, pakkene og læringsmateriellene som aktørene tilbyr. Markedet er stort og overveldende (se Børhaug et al., 2018). Aktørene er gjerne innflytelsesrike med mer makt enn den enkelte barnehagen og barnehagelæreren.
Barnehagesektoren har i de seneste årene vært preget av sterk innflytelse utenfra, særlig når det gjelder meninger om barnehagens innhold.
Økende politisering og styring
Aktører tilbyr barnehagesektoren ferdige programmer, pakker og materiell for å heve kompetansen til de ansatte, styrke barnas språklige og sosiale utvikling samt pedagogisk og fagdidaktisk arbeid med fagområdenes tematikker (Lund et al., 2022; Rosenberg, 2024; Seland & Pålerud, 2023). Det er også et voksende antall tilbud med ulike former for sertifiseringer: Grønt Flagg og Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifiseringer, og organisasjonen FRI tilbyr Regnbuesertifisering. Flere av disse sertifiseringene, programmene og pakkene henvender seg både mot det innholdet barna kan møte i barnehagen, og mot de ansattes faglige utvikling. Mens det første berører barnehagens faglige innhold, berører det andre forvaltning av barnehagen som organisasjon. Utviklingen er skremmende med tanke på politisering og styring av barnehagen. Selv om enkelte aktører kan bidra med verdifulle tilbud og perspektiver, er det avgjørende at barnehagelærere har kompetanse til å vurdere disse.FN-dagen er et eksempel på en markering eksterne aktører allerede ser ut til å ha kontroll over. Et tjuetalls aktører oppmuntrer og tilbyr barnehager støtte til innsamlingsaksjoner i forbindelse med markeringen – enten via plakater, dekor og diplomer eller det de omtaler som pedagogiske programmer – FORUT er et eksempel her (Rosenberg, 2025). I menneskerettsopplæringen er internasjonale og nasjonale interesseorganisasjoner sterke premissleverandører for innholdet (Rosenberg, 2024).
Fagdidaktikken som støtte
Gjennom arbeid med fagområdene konkretiseres barnehagens innhold, slik det fremgår av barnehagens styringsdokumenter. Barnehagen skal arbeide helhetlig med syv fagområder som barna skal kjenne igjen i fagene de møter på skolen. Den voksende påvirkningen på barnehagens innhold utenfra påvirker arbeidet med fagområdene, og påvirkningen kan skje både bevisst og ubevisst. Det betyr at i barnehagelærernes mange komplekse vurderinger trenger de ressurser og støtte slik at de ikke blir stående alene – det som kan beskrives som fagdidaktikk.Fagdidaktikken gir støtte til å kunne gjøre gode vurderinger på spørsmål om fagområdets målbeskrivelse, prosessmål og direktiver, hva slags innhold som skal velges, hvilke arbeidsmetoder det kan være hensiktsmessig å benytte, og hva som er legitime begrunnelser på disse og lignende spørsmål – spørsmål de eksterne aktørenes inntog berører. I møte med verdiladede temaer som menneskerettigheter kan fagdidaktisk kompetanse hjelpe barnehagelærerne til å gjøre informerte og etisk forankrede valg. Samfunnsfagdidaktikken kan gi støtte på FN-dagen til kritisk å vurdere det organisasjonene tilbyr, ved å tenke på tematikkens alvorlighet og barnets alder, progresjon eller hvilken kontekst rettighetene settes inn i, eller støtte til å utvikle egne opplegg. Ett eksempel kan være å arbeide med barnekonvensjonens artikkel 24, avgrenset til rent drikkevann, og lage film sammen med barna om denne tematikken (se Rosenberg, 2025).
Selv om enkelte aktører kan bidra med verdifulle tilbud og perspektiver, er det avgjørende at barnehagelærere har kompetanse til å vurdere disse.
Hva et fagområde er, kan eller bør være
Utfordringene over lar seg vanskelig besvare av praksisnær erfaring. Her gjelder akademisk og analytisk kritisk kompetanse, men hvilken tilgang får barnehagelærerstudentene på bachelor- og masternivå til dette? I Barnehagefolk 3/2022 utdyper Kari-Mette Walmann Hidle hvilke kompetanser barnehagelærere bør tilegne seg gjennom masterutdanningene (Hidle, 2022). Hun trekker frem forvaltning av fagområdene og inkludering av fagdidaktisk forskning i profesjonens kunnskapsgrunnlag som viktig kompetanse.Fagdidaktisk forskning på barnehagenivå er i ferd med å styrkes. Mange har vært kritiske til å inkludere denne typen forskning og tenkning på barnehagenivå med bekymringer for fagenes påvirkning på barns lek. Men som sagt er det gjennom fagområdene at barnehagens innhold konkretiseres, og fagdidaktikkens gjenstandsområde i barnehagefeltet er undervisning, lek og læring ut fra fagområdets premisser. I tråd med Ongstads BARNEHAGEFOLK DEBATT(2006) forståelse inkluderer fagdidaktiske spørsmål hva et fagområde er, kan eller bør være, og fagdidaktikken vokser ut fra problematiseringen av fagområdene. Fagdidaktikken berører dermed undervisningen på barnehagelærerutdanningen og barnehagelærerens arbeid med fagområdene i barnehagen – som nødvendigvis må ses i sammenheng.
Ta mer kontroll over kunnskapsfeltet
Den fagdidaktiske undervisningen til studentene skal bidra til at kommende barnehagelærere kan foreta en kritisk og etisk operasjonalisering av barnehagens innhold og arbeidsmetoder. Arbeid med fagområdene kan styrke barns lekeerfaringer og -muligheter; det kan forsterke barns nysgjerrighet på verden ved at de tilbys varierende erfaringer, utfordringer og opplevelse gjennom arbeid med de syv fagområdene. For å arbeide godt med fagområdene trenger barnehagelærere selv kunnskap om fagområdene og en kritisk, analytisk kompetanse til å handle i tråd med dem.Å inkludere fagdidaktikk i barnehagelærerens profesjonelle kunnskapsgrunnlag kan bidra til at barnehagelærere kan ta mer kontroll over kunnskapsfeltet ved at de selv lærer å utvikle gode opplegg med utgangspunkt i fagområdene, kritisk vurdere og tilpasse det som barnehagen tilbys av ulike aktører (se Børhaug, 2021). Fagdidaktikken kan tilby barnehagelæreren begreper, perspektiver og teorier som gjør at hen kan delta i didaktiseringsprosesser. Didaktisering vil her si å diskutere målbeskrivelsen, prosessmålene og direktivene til fagområdene, spørsmål knyttet til innhold og arbeidsmetoder, og hva som er legitime begrunnelser på disse og lignende spørsmål (Christensen, 2015). Hva som er legitime begrunnelser, relevante begreper, perspektiver og teorier, er avhengig av fagområdenes fagdidaktikk. Videre kan fagdidaktikken hjelpe barnehagelærere til å vurdere, tilpasse eller forkaste materiell barnehagen tilbys, og begrunne dette for sine kolleger, foreldregrupper, styrer, eier eller samarbeidende profesjoner. I didaktiseringen (re)konstrueres fagområdenes identitet og legitimitet – dermed kan fagdidaktikken bidra til at barnehagelærere kan ta mer kontroll over fagfeltet.
Alvorlige konsekvenser
Det er godt kjent at inntoget av slike tilbud kan påvirke profesjonens faglige skjønn og autonomi og svekke profesjonen (Børhaug, 2021; Pettersvold & Østrem, 2018). For mange barnehagelærere kan tilbudene oppleves som en hvilepute i en hektisk og krevende hverdag. Det er mindre kjent hvilke konsekvenser tilbudene kan ha for barnas erfaringer med fagområdenes innhold. For eksempel, hvilke konsekvenser kan det få for barnas samfunnsfaglige erfaringer om arbeid med fagområdet «Nærmiljø og samfunn» defineres av eksterne aktører? Spørsmålet er stort og kan ikke besvares i denne teksten alene, men menneskerettsopplæring på barnehagenivå kan gi noen indikasjoner på hva som står på spill.Gjennom fagområdet «Nærmiljø og samfunn» skal barnehagen arbeide med menneskerettsopplæring – i form av blant annet å «gi barn begynnende kjennskaper til betydningen av menneskerettighetene, særlig barnekonvensjonen» (Kunnskapsdepartementet, 2017). Flere interesseorganisasjoner tilbyr ferdigprodusert materiell som barnehager benytter (Rosenberg, 2022, 2025). Materiellene inneholder erfaringer med menneskerettsbrudd, globale utfordringer og mangfold. Ved å ukritisk ta disse i bruk kan man potensielt*:
- reprodusere skadelige holdninger for et mangfoldig samfunn.
- fremstille unyanserte forestillinger av rettighetsrespekterende og ikke-respekterende land.
- engasjere barn til å ta eller føle ansvar for samfunnsutfordringer som må løses på et strukturelt og politisk nivå – ikke av barnehagebarn.
Konsekvensene over er alvorlige og bør ikke tas lett på. Faren ved dette er at barnehagens innhold kan bli styrt i en mer indoktrinerende retning snarere enn å oppmuntre til perspektivmangfold og nysgjerrighet over samfunnets mange tematikker, slik det fremgår av styringsdokumentene til barnehagen (Rosenberg, 2024).
En annen utfordring er at barn kan utsettes for instrumentalisering (se også Østrem, 2025). Instrumentalisering handler her om å bruke barn som verktøy i «det godes» tjeneste uten en sterk barnehagefaglig begrunnelse. Det kan foregå hvis voksne engasjerer barn til å fremme noen andres agenda uten at barna har utviklet evner eller har mottatt tilpasset informasjon til å velge om de vil delta; å engasjere barn i innsamlingsaksjoner er en aktivitet som kan virke instrumentaliserende. En slik praksis er i strid med et barnerettighetsperspektiv hvor barn skal få ytre sin mening om en eventuell deltakelse (Lundy, 2007). I møte med disse utfordringene trenger barnehagelærere en bred kompetanse til å følge med på utviklingen og kritisk vurdere, tilpasse eller forkaste tilbudene – og fagdidaktikken er en viktig kompentet her. Men det ligger ikke til barnehagelæreren alene å innhente denne kompetansen; ansvaret ligger først og fremst på utdanningsinstitusjonene som tilbyr barnehagelærerutdanning.
Et institusjonelt ansvar
Barnehagelæreren står i et krysspress mellom krav og styring fra RP17, lovverk og internasjonale konvensjoner og ulike aktører. Fagdidaktikk gir barnehagelærere kompetanse til å vurdere, tilpasse og faglig begrunne sine valg – og er derfor avgjørende for å sikre at barnehagebarn får tilgang til et kvalitativt godt og faglig forankret innhold. Dersom vi ønsker et slikt innhold for våre fremtidige generasjoner, må fagdidaktikken få en tydeligere plass i utdanningen. Jeg oppfordrer utdanningsinstitusjoner og politikere til å styrke fagdidaktisk kompetanse som en kjerne i utdanningen – ikke som et tillegg, men som en forutsetning for god barnehageprofesjonell praksis.Note
Se Rosenberg (2024) og Hidle (2024).
Referanser
- Bøe, M., Børhaug, K. & Steinnes, G.S. (2025). Barnehagepolitiske utfordringar. Barnehagefolk, 41(2), 37–45.
- Børhaug, K. (2021). Fagdidaktikk i profesjons- og organisasjonsperspektiv. I K.J. Horrigmo & K.T. Rosland (red.), Fagdidaktikk for SRLE. Barnehagens fagområder, kunnskapsgrunnlag og arbeidsmåter (s. 101–115). Cappelen Damm Akademisk.
- Børhaug, K., Brennås, H.B., Fimreite, H., Havnes, A., Moen, K.H., Moser, T., Myrstad, A., Steinnes, G.S. & Bøe, M. (2018). Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv – et kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no
- Børhaug, K. & Bøe, M. (2022). Barnehagelærerprofesjonen. Universitetsforlaget.
- Christensen, T.S. (2015). Fagdidaktik i samfundsfag. Frydenlund.
- Hidle, K.-M.W. (2022). Kontroll, kapasitet og faglig tyngde. Barnehagefolk, 39(3), 88–92.
- Hidle, K.-M.W. (2024). Bærekraft i begynneropplæringen – kvalifisering, aktivering eller indoktrinering? I E. Helgesen & K.-M.W. Hidle (red.), Begynneropplæring i samfunnsfag (s. 267–288). Fagbokforlaget.
- Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Udir. https://www.udir.no
- Lund, Å., Franck, K., Juritsen, L., Paulgård Østmoen, J. & Wilhelmsen, T. (2022). Utbredelse av konsepter i norske barnehager. Forskning i Pædagogers Profession og Uddannelse, 6(1), 92–110. https://doi.org/10.7146/fppu.v6i1.132317
- Lundy, L. (2007). ‘Voice’ is not enough: conceptualising Article 12 of the United Nations Convention on the Rights of the Child. British Educational Research Journal, 33(6), 927–942. https://doi.org/10.1080/01411920701657033
- Ongstad, S. (2006). Fag i endring. Om didaktisering av kunnskap. I S. Ongstad (red.), Fag og didaktikk i lærerutdanning. Kunnskap i grenseland (s. 19–59). Universitetsforlaget.
- Pettersvold, M. & Østrem, S. (2018). Profesjonell uro. Barnehagelæreres ansvar, integritet og motstand. Fagbokforlaget.
- Rosenberg, A.R. (2022). Children as human rights activists? Critical perspectives on NGO and IGO learning materials produced for early childhood education and care. International Journal of Children’s Rights, 30(3), 675–702. https://doi.org/10.1163/15718182-30020014
- Rosenberg, A.R. (2024). Menneskerettsopplæring som faglig innhold i fagområdet nærmiljø og samfunn. Universitetet i Agder.
- Rosenberg, A.R. (2025). Educational content selection for human rights education at the early childhood education and care level. Journal of Social Science Education, 24(2), 1–28. https://doi.org/10.11576/jsse-7813
- Seland, M. & Pålerud, T. (2023). Barna og programmene. Kan standardisert pedagogikk fremme sosial kompetanse? Fagbokforlaget.
- Østrem, A.J. (2025). Hvem forvalter verden? Barnehagefolk, 41(2), 7–8.
