BARNEHAGEFORSKING OM VILKÅR FOR BARNS UTFORSKING

Alle artiklane i denne temadelen er henta frå prosjekt innan forskingsområde «Vilkår for barns utforsking» i BARNkunne – senter for barnehageforsking for ei meir rettvis og berekraftig framtid for barna våre. BARNkunne er administrert frå Høgskulen på Vestlandet. Forskingsområdet «Vilkår for barns utforsking» har som mål å undersøke vilkår for utforsking som kjem til syne i konkrete aktivitetar. Det er aktivitetar som er situerte i fysiske og ideologiske praksisar, og dermed er påverka av relasjonelle, materielle, institusjonelle, kulturelle og naturgitte vilkår.

Aktivitetane som blir vist til i dei enkelte artiklane, blir ofte sett på som leik, men forskingsområdet brukar omgrepet utforsking for å utfordre dikotomien mellom leik og læring. Det utforskande er til stades i både leik og læring. Vilkår for det utforskande gir rammer for kva slags utforskande aktivitetar som skjer, og korleis dei skjer. Slike vilkår kan fort bli tatt for gitt i barnehagen, og dermed kan ein også lett reprodusere lite berekraftige eller lite inspirerande praksisar. Når ønsket er å skape ei betre framtid for barna våre, må vi våge å la oss utfordre og stadig vere på leit etter vilkår som kan utbetrast for å skape rettvise, likeverdige og berekraftige utforskande aktivitetar. Målet er å skildre og formidle kunnskap om vilkår for barns utforsking i barnehagar og dermed indikere kva som bør takast vare på, utfordrast eller endrast for å skape betre praksisar.

Målet er å skildre og formidle kunnskap om vilkår for barns utforsking i barnehagar og dermed indikere kva som bør takast vare på, utfordrast eller endrast for å skape betre praksisar.

Elin Eriksen Ødegaard, leiar av BARNkunne, har skrive første artikkel: Å skape kultur for utforskning. Ho viser og argumenterer for samarbeidande utforsking som ein signaturpedagogikk for barnehagen. Artikkelen gir eit innblikk i kva utforsking kan vere, kva ein barnehagelærar gjer i slike prosessar, og kva som kjenneteiknar ein barnehage med kultur for felles utforsking. Ødegaard byggjer på grunnforsking om korleis barn lærer å kjenne den verda dei lever i, gjennom utforsking, sansing og leik. Ho viser også til eigen forsking om kva som kjenneteiknar utforskande kulturar.

Elin Eriksen Ødegaard, Åsta Birkeland, André Marandon, Annette Marandon, Evelyn Spilde og Andrine Kongshaug Ingebrigtsen spør: Hvorfor har vi bølger i havet? Artikkelen bygger på kunst- og forskningsprosjektet «One Ocean-Havportrett», der kunstnarar, pedagogar, forskarar og barn møtes i utforsking av biotopen hav–land. Døme på utforsking av biotopen hav–land blir drøfta i lys av nye teoretiseringar frå BARNkunne-miljøet om samarbeidande utforsking og Elliot Eisner sitt perspektiv på didaktikk. Felles engasjement og feksibilitet i mål og intensjonar trer fram som sentrale vilkår for barna si utforsking.

Randi Moe, Modgun Ohm og Ruth Ingrid Skoglund sin artikkel Nulltoleranse mot mobbing ser på ulike dilemma og utfordringar personalet kan støyte på når dei skal tolke barnehagelovas nulltoleranse mot mobbing i møte med barns sosiale utforsking. Artikkelen er ein del av eit større prosjekt om mobbing som omgrep og fenomen i barnehagen. Dei spør kvar grensa går for når barns sosiale utforsking går over til sosiale prosesser på avvegar i ei barnegruppe, og kva det vil seie at personalet skal gripe inn når barn blir utsett for krenking.

Kristine Hof Aahaug sin artikkel Frå gepardar til berekraft gir eksempel på korleis barn sine ytringar og gjeremål med eit daglegdags vilkår i barnehagen – leikematerial – kan sjåast som berekraftig utdanning. Med utgangspunkt i ein observasjon frå feltarbeidet i masterprosjektet hennar blir berekraftig utdanning tolka i lys av ei barne- og barnehagenær tilnærming til FN sine fre dimensjonar for berekraft.

Liv Torunn Grindheim spør Kven avgjer kva som kan leikast? Artikkelen byggjer på materiale frå eit samarbeidsprosjekt med personale og barn i ein barnehage. Med utgangspunkt i ein leik med polydron blir det skildra kva materielle, abstrakte og menneskelege aktørarar som er med på å avgjere kva som skjer i leiken. Ved å spore kven eller kva som gjer at noko skjer, kjem det fram eit nettverk av aktørar som kan bli forstått som vilkår for leiken. Det viser at rommet for aktørskap i leiken kan utvidast på feire måtar enn ved å auke ferdigheitar hos enkeltbarn.

Aihua Hu, Åsta Birkeland og Torill Barnung har skrive Utforskning av nabolaget skaper tilhørighet. Artikkelen bygger på eit internasjonalt samarbeidsprosjekt mellom barnehagar i Noreg og i Kina. Dei involverte barnehagane utforskar barnehagens nabolag. Gjennom eit konkret eksempel frå ein av dei norske barnehagane drøftar dei profesjonaliteten til barnehagelærarane som eit viktig vilkår for barna si utforsking og utvikling av lokal tilhøyrsle.

Korleis dei tilsette forstår barns utforsking, pre- gar både praksis, tilgjengeleg materiale og samspel. Større medvit om potensialet i utforskande prosessar, kva som kjenneteiknar slike prosessar og korleis ein kan leggje til rette for samarbeidande utforsking, blir konkretisert. Det gir innspel til korleis ein kan skape betre praksisar, argument for kva praksisar ein vil fortsetje med, og kva ein vil utbetre.