En rammeplan i bevegelse

Endring eller videreføring?

De ansatte i barnehagene vektlegger at de grunnleggende verdiene i barnehagen, ideene om lek og læring, synet på barn samt fagområdene er videreført og at en derigjennom ser en sterk sammenheng med de foregående rammeplanene. Slik sett oppfattes rammeplanen som en bekreftelse av eksisterende normer og verdier i barnehagearbeidet.

Jeg tenker at oppgjennom tidene så har vi vært opptatt av å gi god omsorg og et godt læringsmiljø, men det har kanskje ikke blitt uttrykt og verdsatt i planene som er førende for oss. Det gir også en anerkjennelse for barnehagesektoren, at det blir beskrevet på en sånn måte. Så den myke delen også blir verdsatt, at det ikke bare skal gå på fag og målbarhet.
(Styrer, Barnehage 12)

Mange ansatte knytter endringer i barnehagen til et lengre tidsperspektiv enn innføringen av rammeplanen i 2017. Eksempler på slike endringer er at arbeidet med fagområder og overganger startet opp med den forrige rammeplanen. Én endring trekkes likevel frem i alle barnehagene: at rammeplanen er blitt mer tydelig med hensyn til form og innhold, og klarere på ansvarsfordeling og krav til både eiere og ansatte. De ansatte refererer gjerne til en endring fra «bør» til «skal» i omtalen av personalets arbeidsoppgaver, eller som at «det er tydelig hva en skal gjøre, hva en er pålagt»:

Pedagog 1: Den er mer konkret. Mer «skal». Den er enklere å forholde seg til. Pedagog 2: Mindre tekst kanskje. Pedagog 3: Du tolker det mindre. Tidligere var det mer «hmmm, ja skal jeg eller skal jeg ikke»? Det er tydelig hva en skal gjøre, hva en er pålagt.
(fokusgruppe pedagoger, barnehage 1)

De ansatte legger også vekt på at planen er kortere, mer oversiktlig, har mer konsise formuleringer og er lettere å lese og håndtere enn tidligere rammeplaner. Den tilgjengelige formen, at den er kort og enkel, gjør at det blir mulig å forvente at alle ansatte skal sette seg inn i den.

En rammeplan for alle ansatte

De klare kravene gjør samtidig at forventningene til ansatte ble tydeligere enn før.

Nå stiller den klare krav. Jeg føler at faglighet i hver barnehage har blitt løftet da.
(pedagog, barnehage 7)

Rammeplanen fra 2017 ser slik ut til å ha skapt en økt bevissthet blant alle ansatte i barnehagene. Dette har også vært en ambisjon ved tidligere rammeplaner, men det er nå tydeligere formulert at styrere og pedagogiske ledere har ansvar for få planen ut til alle. Flere ansatte, som i sitatet over, viser til den nye rammeplanens form som viktig for at en nå har lykkes med å nå bredere ut til ansatte. At de fleste ansatte i barnehagene nå hevder å ha et mer bevisst forhold til rammeplanen, er i seg selv en viktig endring. For enkelte fagarbeidere og assistenter har denne utviklingen vært betydningsfull; arbeidet fremstår mer interessant og givende, når de blir mer ansvarliggjort i rammeplanen. Flere assistenter fortalte at de tidligere ikke hadde særlig kjennskap til rammeplanen, og ofte hadde arbeidet med barna uten å tenke gjennom hvorfor de gjorde som de gjorde.

Før fikk du høre «alle kan jobbe i barnehage », og jeg følte litt på det før selv – alle kan jo leke med barn. Men nå føler jeg det er så mye mer, mer faglig … det er ikke bare å leke med barn, være med barn. Du må ha så mye mer kunnskap bak hva du gjør, du må forsvare alt du gjør … Ikke forsvare sånn, men begrunne det du gjør gjennom rammeplanen. Og da er det godt at rammeplanen er det samme utgangspunktet alle har å gå ut ifra, og vi blir som sagt inkludert i alt.
(assistent, barnehage 7)
Slik kan vi si at rammeplanen har bidratt til økt bevissthet hos ansatte i alle stillingskategorier i barnehagen.

Tidsbruk og prioritering

Felles for barnehagene er at de startet opp et arbeid med å implementere rammeplanen i hele personalgruppen høsten 2017.

Jeg husker vi snakket mye mer om den rammeplanen som kom nå enn den forrige som kom i 2006. Men nå som den kom i 2017 var det liksom mye mer blest følte jeg da, både fra kommunens side og alle sånne nettsider, Facebook, du fikk det mye mer innunder huden da. Alle fikk jo den og alle fikk liksom plantid til å lese den da, oss ansatte. Så drøftet vi den videre på personalmøter og jobbet egentlig ganske bra med den, syns vi da.
(styrer, barnehage 2)

I den første fasen vektla barnehagene at alle ansatte, uansett faggruppe, fikk oppdraget med å lese gjennom den nye rammeplanen. Noen barnehager tok for seg kapittel for kapittel, for så å diskutere hva innholdet i kapitlene måtte få som konsekvens i egen organisasjon. Andre arbeidet med de store begrepene i planen; for eksempel bærekraft, medvirkning, digital praksis eller livsmestring, med sikte på å omforme begrepene til sine barnehager.

Vi hadde kanskje om omsorg da, overskriften omsorg, så alle fikk kanskje i lekse da til neste personalmøte å lese det, så knytte opp mot, komme med noen setninger, hvordan tenker du at du jobber med omsorg. Sånn at vi fikk snakket om det. Det ble jo veldig nyttig for alle da. Er vi så gode som vi tror vi er da?
(styrer, barnehage 1)

Da rammeplanen kom i 2017 brukte barnehagene i hovedsak interne ressurser i implementeringsarbeidet. Her spiller tid en viktig rolle. De fleste barnehagene opplever at de skal arbeide med flere satsningsområder og endringer samtidig. Noen satsninger bestemmer barnehagene selv, mens andre fastlegges av private eiere eller kommuner. I barnehagene erfarte ansatte at arbeidet med flere satsningsområder samtidig både kunne styrke – men også hindre – implementeringen av rammeplanen. De barnehagene som har opplevd lite tid og rom til å prioritere eget arbeid med rammeplanen, etterlyser et mer systematisk arbeid med implementeringen.

Så hvor er vi nå, fire år etter at rammeplanen kom? Undersøkelsen vår viser at barnehagene opplever at de er ferdig med innledningsfasen, og har nådd ut til alle ansatte med rammeplanen. Likevel var ikke alle barnehagene kommet helt i havn med innledningsfasen grunnet andre strukturelle endringer, konflikter i personalgruppen, eller at implementeringen ble avbrutt av andre initiativer.

Et levende dokument

Til tross for at barnehagene har kommet ulikt på vei med implementering, er rammeplanen et aktivt dokument i barnehagene i dag. Undersøkelsen viser at selv om barnehagene vektla at alle ansatte skulle opparbeide seg kjennskap til rammeplanen da den kom, er det ikke slik at alle ansatte bruker den aktivt i sitt daglige arbeid. Styrerne bruker rammeplanen spesielt i dokumentasjon og planarbeid. Noen styrere er opptatt av at rammeplanen skal være et levende dokument og et viktig arbeidsredskap for alle ansatte i barnehagen, mens andre er opptatt av at den først og fremst skal forankres hos ledere. Rammeplanen er også et dokument ansatte bruker når de skal dokumentere og legitimere hva de gjør eller har gjort, på foreldremøter og i planer og dokumentasjoner. I enkelte barnehager tas rammeplanen med i planleggingsarbeid, problematiseres og diskuteres, mens den i andre barnehager først og fremst brukes til å legitimere praksis i form av sitater som ikke er diskutert, fortolket eller problematisert av ansatte i barnehagene.